Det blir Barcode

Etter lange diskusjoner ble det nettopp bestemt at man går for en "Barcode-løsning" nede ved operaen i Bjørvika. Lange diskusjoner om arkitektur er bra, for konsekvensene av valgene man gjør får følger i mange, mange år framover. Det finnes mange eksempler på dårlige valg - men kanskje enda flere eksempler på planer som ble lagt vekk i tide. I det store og det hele synes jeg Oslo har gått i positiv retning - jeg er ikke for ung til å huske biltrafikken over Rådhusplassen, for eksempel.

Men til tross for masse diskusjoner, har jeg ikke helt klart å finne ut hva jeg mener om Barcode. Argumentene spriker i alle retninger.

Miljø er et viktig aspekt. Jeg har sans for argumentet om at det er gunstig at det bygges en del kvadratmeter rett ved Norges fremste kollektivknutepunkt.

Estetikk er et annet sentralt punkt. Her har illustrasjonene i avisene variert fra de dystreste dommedagsprofetier hvor bygningene ser ut som en betongkloss, til de mest euforiske drømmebilder, med evig blomstrende planter i forgrunnen. De er ikke til å bli kloke av.

Selv tilhører jeg den lille minoriteten i Norge som har utsikt til 14-etasjers blokker fra balkongen. Jeg kan dermed skrive under på at det har sine negative sider - men jeg synes nå faktisk også at de tilfører landskapet noe. I debatten har det blitt sagt negative ting om Oslo Plaza, for eksempel. I dag tidlig vandret jeg rundt på Grønland da det igjen slo meg at Oslo Plaza - til sine tider og fra visse synsvinkler - framstår som et smykke som himmelen speiler seg i.



Gateliv er et annet sentralt poeng. Bygningene skal være del av et lokalt byrom, ikke bare et "Central Business District". På tegningene i avisene ser man fint lite av hva som faktisk vil skje nede på gateplan. Jeg har gått i gater i storbyer hvor absolutt ingenting skjer, og i andre gater med et pulserende liv. Her må man tenke seg nøye om for å få den rette stemningen.

Utsyn - i avisene har det vært publisert ville fantasier om hvor skjemmende Barcode blir - at utsynet til havet blir ødelagt. Jeg er ikke så overbevist over dette heller - i mange byer rundt i verden er det fascinerende å gå "inne i en by", for så, rundt en sving, plutselig se havet. Man må ikke se havet for å trives.

Urbanitet har blitt nevnt. Sorry, Oslo får ikke en New York-skyline og blir ikke en verdensby av rang bare fordi Oslo Plaza og Postgirobygget får noen lillebrødre. Vi må finne oss i det - og heller nyte at vi er en helt passe stor landsby, med enkel adgang til hav og skog.

Byggepress kan også nevnes. Det blir flere og flere oslofolk, og det er et stadig press både i bolig- og kontormarkedene. Vi vil ikke bygge ned marka, vi vil ikke fortette slik at de hyggelige grønne lungene forsvinner og vi vil altså heller ikke bygge høyt. Skal vi først bygge, ser jeg ikke bort fra at halvhøye hus i Bjørvika tross alt er et ok alternativ. La ihvertfall Lillomarka "mi" være!

Barcode har som sagt fått mye oppmerksomhet. Jeg håper at andre store utbygginger får like stor oppmerksomhet. Vi har noen virkelige diamanter i Oslo som for tiden er litt bortgjemt i gammelt støv. Arven etter en av verdens mest kjente kunstnere, Edvard Munch, har kummerlige kår. Nationalmuseet for kunst har også en enestående samling Munch ved siden av mange andre skatter. De trenger nybygg! I tillegg har vi vikingskip og andre historiske skatter som fortjener bedre forhold. Får vi nybygg til disse i den nærmeste ti-femtenårsperioden, blir Oslo en enda større attraksjon - Barcode eller ikke Barcode.