Hva er passende feilmargin?

Aften skriver i dag om NAV i Oslo, hvor 40 prosent av klagerne får medhold. Aften gir inntrykk av at dette er mye, men det er det jo helt umulig å ta stilling til uten å vite hvor stor andel av sakene de får klager på - og selv om det var opplyst, ville det ikke være så enkelt.

Aftens logikk er visst at det at mange får medhold tyder på dårlig saksbehandling i første omgang. Men det kan også være tegn på noe annet: det kunne jo faktisk skyldes at avslagene som gis er så solid og forståelig begrunnet at de som får avslagene ikke ser noen grunn til å klage. Altså: Hvis kun de som faktisk har seriøs grunn til å klage, faktisk klaget, kunne jo medholdprosenten ha kommet opp i 100%!

Tilsvarende: hvis skrekkelig mange klaget uten grunn, kunne medholdsprosenten komme ned mot 0%, uten at det ville ha betydd at NAV gjorde en bedre jobb.

På jobben min har vi tilsvarende problemstilling knyttet til eksamen. Er det et svakhetstegn at mange av de som klager, får medhold? Nei, ikke hvis bare de som har grunn til det klager. I en stor sensurprosess vil det alltid være en del kandidater som er i nærheten av grensen mellom en karakter og en annen - og noen havner på oversiden og noen på undersiden. Hvis da kun de som har havnet rett på undersiden av grensen klager, vil naturligvis noen av dem få medhold av klagekommisjonen - hele poenget er jo at eksamenen skal sees på med friske øyne. Høy medholdsprosent kan her også - akkurat som i eksemplet med NAV - skyldes at begrunnelsene for karakterene er gode og forståelige.

Altså: billig journalistikk i Aften om et problem som ikke er så entydig.