Nina Karin Monsen om ekteskapsloven

Som noen (spesielt iherdige lesere) vil huske, hadde Nina Karin Monsen og jeg i sommer en lengre diskusjon om den nye ekteskapsloven. Selv om hun unnlot å fortsette diskusjonen med meg, har hun fortsatt å skrive om ekteskapsloven i andre media. Og det er fortsatt interessant å følge med på.

I Magazinet kritiserer hun 13. september Stortingsflertallet:

"Flertallet mente at homofili er medfødt, noe biologisk. Homofili er ikke et valg, en impuls, en mote eller trend, det skyldes heller ikke foreldres narsissistiske dominans i barnets liv. Flertallet mente at homofili er naturlig, de må ha funnet homogenet. Homofili er derfor ingen sosial konstruksjon."

Slik dette er skrevet, kan det virke som at Monsen mener at homofili er "et valg, en impuls, en mote eller trend" eller at det skyldes "foreldres narsissistiske dominans i barnets liv". Et spørsmål til dette første er: hvis homofili er et valg, hvorfor har da mennesker i de fleste kulturer "valgt" å være homofile - selv der homofili straffes med døden, som i nazi-Tyskland? Et spørsmål til teorien om foreldrenes rolle, er dette: hvorfor er ikke dette i så fall dokumentert i forskning? Og hvordan kan det ha seg at homoseksualitet også forekommer hos de fleste dyrearter? Har de også "narsissistiske foreldre"?

Hun fortsetter:

"Stortingsflertallet syntes å tro at denne loven gjør homofiles liv lettere. Da må de også tro at ekteskapsregistreringen gjør at tvilen på egen seksualitet nå opphører, og at homofile er underdanige mennesker hvis selvrespekt går i takt med lovverket. Er ikke det diskriminering?"

Monsen synes altså å tro at homofile flest har tvil om egen seksualitet - i større grad enn heterofile? Dette er ukjent for meg. Etter det jeg forstår, er det ganske vanlig å være i tvil om egen seksualitet en liten stund i ungdomstida, men de fleste blir trygge på sin egen legning når de blir voksne. Det er likevel flere grunner til at ekteskapet fører til at homofiles liv blir lettere. Den ene, som jeg var inne på i et innlegg i går, er at all statlig diskriminering vil kunne støtte opp under mobbing, mens statlig likebehandling vil oppfattes som en støtte, ikke minst for personer som går gjennom en vanskelig tid. En annen grunn er at ekteskapsloven vi har fått rydder opp i noen problemstillinger for lesbiske som får barn, for eksempel. Det er ikke lenger nødvendig for medmor å søke om å adoptere ("stebarnsadopsjon"), og dermed har barnet fulle rettigheter til å bli tatt vare på av sin medmor alt fra dag én.

Nina Karin Monsen har jo også vært ute med kommentarer om statsministeren i sommer, og her er det godt å kunne sitere Hamar-biskop Solveig Fiske: "Debattnivået Nina Karin Monsen legger seg på om den nye ekteskapsloven, er uverdig. Når hun går løs på statsministerens familie og kaller den dysfunksjonell, er det så langt under streken at det ikke er til å begripe" (se Hamar Dagblad).

I det samme intervjuet mente Monsen at det går klare linjer mellom ekteskapsloven og nazi-Tyskland. Hennes argument er at sæddonorer blir vurdert nøye. En ting er at dette har lite med ekteskapsloven å gjøre - sæddonorer har eksistert lenge før denne nye ekteskapsloven. En annen ting er at det er fryktelig historieløst og krenkende - på samme måte som det vanligvis krenker Israel når noe sammenlikner det landet med nazi-Tyskland. En lov som på det nærmeste avslutter en hel historie med diskriminering av homofile har fint lite til felles med det regimet som sendte homofile i gasskamrene.

Ekteskapslovdiskusjonene fortsetter altså, men nå som til og med Ola T. Lånke fra KrF signaliserer at han kan godta felles ekteskapslov, bare kirka slipper å ha noe med det å gjøre, er det vel ingen grunn til å tro at den står i fare. Og ekteskapet som institusjon vil styrkes som en konsekvens av loven.