Endelig slutt på KRL?

NRK melder at regjeringen vil foreslå et nytt fag i grunnskolen, "Religion, livssyn og etikk", til erstatning for KRL-faget (kristendom, religion og livssyn) som i ti års tid systematisk har ført til brudd med menneskerettighetene.

Det er først etter at Norge har blitt dømt for brudd på menneskerettighetene både av den europeiske menneskerettighetsdomstolen og av FNs menneskerettskomité, at staten endelig ser ut til å ta poenget.

- Med dette er vår tusenårige kristne tradisjon slettet ut, sier Dagrun Eriksen fra KrF. Man kan alltid stole på KrF for å ha perspektivene i orden! Eller er det virkelig sant at kristendommen bryter sammen i det øyeblikk skolen ikke lenger får lov å bedrive kristendomsreklame i strid med menneskerettighetene?

Nei, KrF er ikke til å ta seriøst i denne saken. De mer nøkterne partiene får sørge for et godt og engasjerende fag - barn trenger å lære både om hverandres religioner, om andre livssyn og om etiske problemer.

Venstre fjerde størst i Oslo

Aften bringer i dag et partibarometer for Oslo. Barometret er kanskje et tegn på at folk fortsatt er opptatt av miljøspørsmål, etter at Venstre nettopp fikk gjennom kraftig reduksjon av prisen på månedskort i Oslo og en økt satsning på kollektivtilbudet. Venstre går nemlig fram 2 prosentpoeng, til 11,3%, og er dermed fjerde størst i Oslo, nesten to prosentpoeng foran SV, som gikk tilbake med 3,9 på denne målingen.

Tilsynelatende er det bedre å lykkes med miljøpolitikk i bystyret enn å mislykkes med miljøpolitikk i regjeringen, slik SV gjør...

Magnus Carlsen i VM-thriller

Stort sett uten at media har merket det, har Magnus Carlsen (nettopp 17) de siste dagene spilt seg opp på en plass blant de ti beste på verdensrankingen i sjakk - en av verdens største konkurransesporter. Dette skjer i VM-cupen i Sibir, hvor Magnus nå spiller kvartfinale mot Ivan Cheparinov. I går vant han sitt parti med de hvite brikkene, og trenger dermed kun remis med de sorte for å være klar for semifinale. Og han er nå ranket som nummer tre av de som gjenstår i turneringen.

Riktignok er det ikke slik at vinneren av VM-cupen er verdensmester. Sjakk har slitt veldig de siste årene med å få til et fornuftig format på turneringene sine. I år er det slik at vinneren av VM-cupen møter tidligere verdensmester Topalov i kamp om retten til å utfordre regjerende verdensmester Anand. Det er altså et langt stykke fram til Magnus er verdensmester - men du verden så morsomt det skal bli å følge ham på veien.

Dagens kvartfinale kan følges direkte på FIDEs sider, og det pågår en løpende, interessant diskusjon på Nettavisens sjakkforum under partiene.

Meningsløs skolepolitikk

"Noen skoler skrur ned tavlene, og lager rom der elevene kan ligge på sofaen og lese fordi de selv mener de lærer best når de ligger. Det er meningsløst", sier professor Svein Lie ved UiO til Aftenposten.

Jeg har selv vært rundt på skoler og sett mange rare utslag av pedagogisk tenkning. Det virker som mekanismen er slik: pedagogiske forskere finner ut at det kunne være lurt med noe mindre tavlebruk eller noe mer frihet for elevene til å velge egen læringsstil. Så tenker en rektor eller en "skoleeier" (kommunepolitiker) at "Vi skal bli best i verden på mindre tavlebruk og egne læringsstiler". Altså: hvis "litt" er positivt, må jo "kjempemye" være helt superbra.

Det skjer mye bra i norske skoler. Men det skjer mye rart også. Sjuåringer som er forvirret på slutten av hver økt, fordi de ikke aner hvor de skal være i neste økt og lærere som skriver på veggen fordi rektor har fjernet tavla...

Hvis rektorene og politikerne vil finne ut hva pedagogene VIRKELIG mener om hva som er god undervisning, kan de jo stikke innom lærerutdanningene og se hva pedagogene selv gjør i sin undervisning. Sannsynligvis blir de overrasket over å se tavler istedenfor sofaer.

Tittelen på Aftenpostens sak er "Vil beholde klassen". Noen skoler har nemlig valgt å holde på en organisering hvor en gruppe elever er sammen det meste av skoledagen, og til og med er i samme rom store deler av undervisningstida. Høres det håpløst gammeldags ut eller bare deilig ryddig og forutsigbart?

Hvor mange ganger skal man behandle på nytt?

Kristin Halvorsen sier til Aftenposten at "det som kan være aktuell politikk, er å gå inn i sakene på nytt - å gi folk en ny sjanse til behandling". Hun snakker altså om de såkalte "papirløse flyktninger" - eller ihvertfall de av dem som er blitt behandlet allerede.

Det naturlige spørsmålet til Halvorsen blir da: Hvor mange ganger? Etter at all klageadgang er prøvd, skal de deretter få ny behandling en gang? Eller to ganger? Ti ganger, kanskje? Er en gang i året passe?

Dette blir en lettvinthet - et forsøk på populistisk "medfølelse", uten reell vilje til å la mange, mange flere bli i Norge.

Jeg støtter Bjarne Håkon Hanssen, selv om hans "retur, retur, retur" kan virke strengt. Personlig kunne jeg nok tenke meg en noe mer liberal innvandringspolitikk, men likevel innser jeg at det er et behov for å vurdere hvem som skal få bli og hvem som må reise hjem. Vi må ha en kjempegrundig behandling av hver sak. Den andre siden av den medaljen blir at de som ikke får medhold, faktisk må reise ut. Stadig nye vurderinger av de som ikke får medhold i første runde, er uholdbart.

Timian + Bjørn Johan = fortsatt sant

Mitt innlegg om Timian Ripnes Naastad og Bjørn Johan Muri i Idol har vakt reaksjon. Neida, mine blogginnlegg leses ikke av mange, så jeg kommer ikke på forsiden av VG akkurat, så ordet "reaksjon" må skrives i entall. Kommentaren (som du kan lese i forlengelsen av det opprinnelige innlegget, se linken over) kan kort oppsummeres slik: "Herregud".

Men jeg er like blid - enda blidere faktisk. For Timian og Bjørn Johan går ufortrødent videre i livet, og bekrefter mitt poeng: ungdom nåtildags gir blaffen i at det spekuleres i om de er homofile - på en måte som var helt utenkelig for de fleste for kanskje 20 år siden. For 20 år siden ville de fleste blitt stive og rare og sluttet og snakke med hverandre, i frykt for hva folk ville tro...

I hvor stor grad Timian og Bjørn Johan gir blaffen, illustreres godt i en artikkel i VG, der Bjørn Johan kommenterer det at Timian røk ut av Idol og at Bjørn Johan ikke klarte å holde tårene tilbake:

- Han er noen man kan gråte for. Jeg vet at jeg kommer til å overnatte på rommet hans i kveld, og jeg kommer til å ta fly frem og tilbake for å møte ham, sier Bjørn Johan til VG Nett.

- Han har aldri vært så sjarmerende på scenen som han var i kveld.

Da jeg var 16 ville folk vegret seg for å uttale "overnatte på rommet hans i kveld" selv uten homofilispøk på forhånd. Kanskje man må være født så tidlig som på 70-tallet for å forstå hvor grensesprengende dette oppleves. Samtidig prøver jeg ikke å si at alle ungdommer er like nonchalante til hvordan de oppfattes - vi vet fra forskningen at mange ungdommer fortsatt er livredde for å bli tatt for å være homofile (enten de er det eller ikke). Timian og Bjørn Johan er i så måte supre forbilder.

Statsstøtte til kommuneadelen?

Det har vært mye i media i det siste om kommunene i nord som har prøvd seg som spekulanter i markeder de ikke hadde oversikt over. Kommunene selv mener visst at sparebankene eller staten - eller hvem som helst - bør dekke tapet.

Da er det ikke helt uinteressant å huske på at de pengene kommunene spilte bort, var "Lotto-inntekter". Det var kraftinntekter som de har på grunn av hyggelige geografiske forhold, og som mange andre kommuner må se langt etter.

La oss si at fem fattige søstre lever sammen. Så vinner en av søstrene stort i Lotto. Hun realiserer endelig drømmeferien sin til Montenegro, men blir dessverre utsatt for noen svindlere der nede. Vel hjemme igjen, ber hun søstrene om å spleise på penger til henne, så hun skal slippe å dekke hele tapet selv...

Når jeg nevner Montenegro, er det bare fordi Aftenposten i dag skriver om Hattfjelldal kommunes to ferieleiligheter der...

Useriøst av Terra

Terra er jo i søkelyset for elendig kundeveiledning, etter at de har solgt finansielle produkter som kundene (noen nordlandskommuner) ikke forsto.

Nå har de prøvd å komme på offensiven, men skyter seg selv i foten. Tilbudet de har kommet med, er nemlig uforståelig for kundene, og det er gitt med 40 timers akseptfrist, noe som ytterligere understreker at Terra ikke forstår sine kunder.

Det er interessant å se på dette sammenstøtet mellom et meglerhus, som er vant til å ta avgjørelser om millioner på sekunder, og en kommune, hvor avgjørelser gjerne tas etter timelange diskusjoner i kommunestyret basert på grundige saksutredninger fra administrasjonen. Ingen av dem har kommet veldig godt ut av denne saken så langt, men det må være verst for Terra, som tross alt lever av å prøve å få kundene til å tro at Terra forstår kundens situasjon.

Idet jeg satte meg ned for å skrive denne korte kommentaren, kom jeg over en VG-artikkel, hvor jusprofessor Jan Fridthjof Bernt sier at 40-timersfristen "er helt uforsvarlig" og "likner utpressing". Det er sterke ord. Men kommunene tar neppe noen stor risiko ved å si nei til tilbudet - slik Terra har opptrådt i denne saken, er det ingen grunn til å tro at de ville tilby kommunene 150 millioner kroner hvis de ikke innså at de uansett ville tape en rettssak om disse pengene.

I dag er jeg stolt av Venstre

Venstre har fått gjennomslag for å sette ned prisen på månedskort i Oslo til 550 kroner. Dette er en stor seier og vil, sammen med økt frekvens på enkelte strekninger, bidra til bedret miljø.

Det er ofte morsomt å være Venstremann, men det er vel sjelden velgerne så raskt etter et valg får bevis på at det var lurt å stemme Venstre.

(I tillegg får bydelene mer å rutte med, skolene får mer - ikke minst til etterutdanning - og det bygges flere kunstgressbaner... Bra Venstrepolitikk!)

Norsk Tippings omdømme

Norsk Tipping er et spillselskap som tilbyr ymse spill på elendige betingelser sammenliknet med konkurrentene. Det eneste som gjør at mange fortsatt holder seg til Norsk Tipping, er at overskuddet går til idrett, kultur, forskning og frivillige organisasjoner som tidligere har vært i etisk grenseland (men dette siste er en annen sak).

Norsk Tippings framtid er avhengig av at folk fortsatt oppfatter det som at den elendige oddsen gir et overskudd som går til gode formål - ikke til plenklipping for allerede godt betalte toppsjefer, eller "fallskjerm"-liknende avtaler med avslørte skattesnytere. Derfor er det betenkelig når man ikke klarer å forhandle en bedre avtale med sin tidligere toppsjef. Mindre ansvar for samme lønn - det burde ikke vært den naturlige oppsummering av avtalen han fikk.

Det er forbudt å annonsere for utenlandske spillselskap som Unibet og Centrebet i Norge. Norsk Tipping bør neppe se det som sin oppgave å kompensere for det ved elendig omdømmebygging.

TERRA og de (nå) fattige kommunene

Tommelfingerregel nummer 1 når det gjelder investeringer, er: "Høres det ut til å være for godt til å være sant, så er det nok det."

Nordlandskommunene Hattfjelldal, Hemnes, Rana og Narvik har investert kraftinntekter på høyst risikabelt vis. Allerede på første side i presentasjonen fra Citigroup orienteres det om at det er mulig å tape alt på investeringen, ifølge Dagens Næringsliv. Dessverre leste ikke politikerne denne presentasjonen. "Jeg orienterte meg kun ut ifra det Terras rådgiver fortalte, og det tror jeg resten av kommunestyret gjorde også", forteller Hemnesordføreren Kjell-Idar Juvik. De trodde dermed tilsynelatende at de ville få bra avkastning men uten risiko. For godt til å være sant. Det er noe alvorlig galt med å være nonchalant med investering av andres penger.

Ifølge media tar disse fondene opp store lån: hvis du investerer 100 kroner, tar fondet kanskje opp 1000 kroner i lån (med sikkerhet i de 100). Dermed kan fondet spekulere med de 1100 kronene, og 10% økning i kursen vil føre til en enorm verdiøkning - når lånet er tilbakebetalt, sitter du igjen med 100 % avkastning (minus rentene på lånet). Dessverre fungerer det også omvendt: hvis kursen går ned 10%, har fondet plutselig ikke nok penger til å betale tilbake lånet, og du - som trodde du bare hadde satset 100 kroner - må gå inn med mer penger for å unngå at fondet går dukken. Det har du nok råd til i mitt eksempel - verre er det med kommunene som gikk inn med beløp i 451 millioner kroner til sammen.

Denne uka måtte de fire kommunene øke sitt garantibeløp til 100 millioner kroner, ifølge Rana Blad. Dette kommer altså i tillegg til de opprinnelige investeringene (450 millioner), som også kan gå tapt. (Til sammen har de fire innbyggerne under 50.000 innbyggere. Tapet kan altså komme på over 10.000 kroner pr innbygger.)

Hvis jeg var kommunepolitiker og bidro til at kommunen tapte mange titalls millioner på rene spekulasjoner, ville jeg neppe bare gått av, jeg ville nok også flyttet fra bygda. Kommunen vil jo uansett ikke ha råd til gamlehjemsplass til alle...

Men hva med Terra, da? Der er det to kjedelige alternativ. Enten forsto ikke engang Terra hva de solgte, og det er temmelig ille. Ellers forsto de det, og det er ikke mye bedre - for de burde da forstått at en kommune ikke bør spekulere så vilt.

Boikotten bryter sammen

Det er lenge siden forrige gode nyhet for boikotterne i Norge IDAG. De prøvde å få annonsørene for "De syv dødssyndene" til å trekke seg fra programmet, men få trakk seg. (Norge IDAG fortsetter å påstå at 20 annonsører har trukket seg, men trekker stadig fram Coca-Cola, Expert og Maxbo, hvorav ihvertfall Coca-Cola faktisk ikke har trukket seg).

Nå har Misjonsselskapet gått til det skritt å kjøpe annonseplass i forkant av programmet. "I stedet for å møte «De 7 dødssyndene» med boikott og endimensjonal kritikk, ønsker vi å ta temaet i programserien på alvor. Vi trenger å sette søkelyset på begreper som synd, skam og moral i en tid der behovet for å snakke sant om rett og galt blir sett på som en uting," skriver misjonsselskapet i en pressemelding, ifølge Dagbladet. (Advarsel: i denne artikkelen videreformidler journalist Maria Børja ukritisk Norge IDAGs påstander om hvor mange som har trukket seg.)

Det er flott at kristne organisasjoner kommer på banen for å diskutere, istedenfor å prøve å tie ihjel folk som tar opp uheldige forhold i samfunnet. Og det er samtidig den siste spikeren i kista for Norge IDAGs boikott.

Norges Herligste

Ylvis er i gang med et nytt tv-program. Premieren på "Norges Herligste" var akkurat slik forhåndsanmeldelsene tilsa: sympatisk humor, artige intervjuobjekter med selvironi, intervjuet av høflige og hyggelige unge menn... Lovende!

Oj, ser at Dagsavisens Reidar Spigseth har hatt en dårlig dag på jobben, og gir Ylvisbrødrene karakteren 2. "Den store tomhetsfølelsen dette programmet gir, understrekes av Ylvis-brødrenes veldige entusiasme, for gleden smitter ikke over." Nå er jo Ylvis kjent for å få gråstein til å storle, men lykkes altså ikke denne gangen med akkurat det. De fleste andre medier, derimot, gir strålende anmeldelser...

Papirbokas død? Utenkelig, og jeg gleder meg!

For fem år siden sto jeg og bladde i CD-samlingen når jeg skulle spille musikk. Av og til brukte jeg litt tid på å finne igjen en CD, og uansett sto jeg og flyttet CDer mellom covere og CD-spilleren. Kilovis av plass opptok hedersplassen i stua.

Det gikk overraskende fort å legge av seg de vanene - nå kan de ta uker eller måneder mellom hver gang jeg ser en av mine gamle CDer. Leser jeg om en ny, god CD, går jeg i iTunes Music Store og lytter på den litt, og bestemmer meg for om jeg vil kjøpe. Ti minutter etter hører jeg på den på iPoden mens jeg sitter på t-banen ned til byen.

Å legge vekk papirboka er like utenkelig som det var å legge fra seg CD-ene. Og jeg gleder meg intenst til det skjer! Aftenposten skriver om en av de mange nye "lesebrettene" som er i farta, med ny skjermteknologi som så og si ikke bruker strøm og som føles som å lese papir.

Hvorfor gleder jeg meg så veldig? Først og fremst fordi et slikt lesebrett veier mindre et dagsforbruk av Aftenposten. Hvis jeg kan abonnere på Aftenposten på et lesebrett, vil jeg spare miljøet, slippe de store haugene med aviser hvis jeg ikke har gått ut med papiret på et par dager, og vil kunne lese dagens avis med samme selvfølgelighet hvis jeg er i Taipei som om jeg er i Oslo. (Og hvem vet: kanskje jeg supplerer avisabonnementet med New York Times, når prisen på den blir den samme her i Oslo som i New York...)

Men naturligvis er ikke papirboka død. Å ha ei bokhylle i stua med kunstbøker blir nok ikke uaktuelt på en stund, for eksempel. Men 90 % av bøkene mine åpner jeg aldri igjen etter å ha lest dem - kanskje de da like gjerne kunne ligget på en minnebrikke som i hylla?

Papirforbruket på jobben blir også noe helt annet. Mye skrives ut bare for gjennomlesning. Når lesing på lesebrett blir like behagelig som på papir, blir det slutt på at det siste jeg gjør før helga er å skrive ut alt som jeg bør lese innen mandag. (Og jeg tør ikke tenke på hvor mye bedre luftkvaliteten på kontorene blir når bunkene med papirer blir mindre.)

Jepp, dette gleder jeg meg til!


(iLiad fra iRex)

Norge er ikke gode nok

Norge har 2 poeng på 4 kamper mot Tyrkia og Hellas, de to beste motstanderne i gruppa vår. Vi har 18 poeng på 7 kamper mot Bosnia, Ungarn, Moldova og Malta.

Det betyr vel strengt tatt at Norge ikke har noe i EM å gjøre - med mindre vi kan få lov å spille mot lag som Bosnia, Ungarn, Moldova og Malta der.

Når det gjelder kveldens kamp, var jo også Norge litt heldige med at vi ikke fikk en straffe og et rødt kort mot oss da Kristofer Hæstad handset i eget straffefelt.

Leit.


(Bilde fra Nettavisen.)

Timian + Bjørn Johan = sant

Kjendispressen har den siste uka påstått at Timian har fått seg "hemmelig kjæreste". Under programmet i kveld viste TV2 bilder av Timian Ripnes Naastad og Bjørn Johan Muri som har "funnet tonen". Hvorfor gjør dette meg glad?




Vel, gå ti år tilbake i tid. Kunne et populært tv-program spøke med at to unggutter var homser - og forelska i hverandre - uten at det ble masse oppstuss? Hva ville skjedd - ville de gått ut i VG dagen etter og "slått tilbake mot homoryktene"? Ville folk blitt moralsk forargede på deres vegne?

Neida, det er ikke dette TV2-innslaget som gjør at dagen i dag går inn i den norske homohistorien. Vedtaket på kirkemøtet, som sikrer motstanderne av homofile prester en plass på historiens gravhaug (etter hvert), er mye viktigere. Men TV2-innslaget er et symptom på at ting tross alt går framover, også på det helt banale, hverdagslige, "spøke-med-hvem-som-er-forelsket-i-hvem"-nivået. Da jeg gikk på skolen, var vi irriterte om vi ble ertet over å være forelsket i noen av motsatt kjønn, men ville tatt det alvorlig om det handlet om en av samme kjønn. Hvis reaksjonene er i ferd med å utjevnes her, har vi kommet langt.

Bjørn Johan intervjuer Timian

Sæle fortsetter å lyve

Finn Jarle Sæle har i dag en lederartikkel i Norge IDAG, der han blant annet skriver:

Vi er glad for at 20 firmaer, som Coca Cola, Opplysningen 1881, Maxbo, Ekspertkjeden og norske Disney, ikke vil bli assosiert med leken omkring dødssyndene og den respektløse behandling av Jesu forsoningsdød og den høye pris han betalte for alle menneskers synd.

Det er tydelig at han har et desperat behov for å framstille det som at boikottaksjonen har vært vellykket. Det har den ikke. Programmet fortsetter, og annonsørene "rømmer" ikke, slik Sæle liker å framstille det.

Han påstår altså at Coca Cola ikke vil assosieres med programmet. Hva sier Coca Cola?

Coca-Cola har ikke endret annonseringsplanen sin som følge av debatten rundt TV2-programmet ”De syv døssynder”.

I forbindelse med ”De syv dødssynder” ba Coca-Cola ikke spesifikt om å være tilstede, og var som nevnt over ikke satt opp på sendingene etter premieren.

Hva påstår at Opplysningen 1881 ikke vil assosieres med programmet. Hva sier Opplysningen 1881?

I pressedekningen av TV2-programmet "De 7 dødssyndene" blir det i de siste dagene framstilt som om Opplysningen 1881 aktivt har trukket reklamefilmer fra sendeflater på TV2. Dette er ikke riktig.

Vi har ingen kommentarer til selve programmet eller det redaksjonelle innholdet, og ønsker ikke å blande oss inn i TV2 sitt redaktøransvar og ytringsfrihet.

(Alle sitatene er fra eposter fra Coca-Cola og Opplysningen 1881 til meg, som svar på mine eposter til dem med spørsmål om hva de virkelig mener i denne saken.)

Ved siden av at Sæle framstiller Schaus skuespill med en 33 år gammel mann som at "det spekuleres også i pedofile perversiteter", lyver han altså om hva annonsørene mener om programmet. Sannheten er at humorprogrammet fortsetter og at boikotten har begrenset effekt. De fleste annonsørene ser seg ikke tjent med å assosieres med Finn Jarle Sæle.

Boikotten av dødssyndene er tidenes kanskje fremste bevis på at grasrotaksjoner virker. Det nytter.

skriver Sæle. Nei, boikotten av dødssyndene er nok et bevis på at kristenfundamentalistene har begrenset innflytelse i Norge. Boikotten nytter ikke. De tapte nok en kamp, og nå er det viktig at de ikke får lov å late som at de vant den.

For å nevne noen av annonsørene Sæle helst ikke vil nevne: Chess skriver

Vi har en vanlig medieplan, og har valgt å følge den. Vi hadde en diskusjon torsdag om hvordan vi skulle forholde oss til dette, og bestemte oss for å reklamere som planlagt.

Vi har ingen kommentarer til selve programmet eller det redaksjonelle innholdet, og ønsker ikke å blande oss inn i TV 2 sitt redaktøransvar og ytringsfrihet.

mens Lilleborg skriver

Vi har ikke bedt TV2 fjerne vår reklame fra programmet etter ytre press, noe man kan få inntrykk av i medienes dekning av saken.

mens Ringnes skriver

Ringnes har valgt å fortsette som normalt med den medieplanen som vi allerede har planlagt for. Vi har kjøpt en annonsepakke der vi får våre annonser plassert i programpauser mer eller mindre tilfeldig innenfor en periode. Vi vil ikke blande oss inn i TV2's redaksjonelle arbeid, og vi ønsker ikke å legge noen føringer for TV2. Vi stoler på at TV2 tar sitt redaksjonelle ansvar alvorlig.

1881 har heller ikke sviktet ytringsfriheten

Svarene på mine mail til "De syv dødssyndene"-annonsørene strømmer inn. Nå viser det seg at heller ikke 1881 har latt seg presse av Norge IDAG-gjengen - hvis man skal tro dette svaret:

Hei

Vi viser til din henvendelse til Opplysningen 1881 i forbindelse med et enkeltstående reklameinnslag på Tv2, vi setter alltid pris på tilbakemelding fra våre kunder.

I pressedekningen av TV2-programmet "De 7 dødssyndene" blir det i de siste dagene framstilt som om Opplysningen 1881 aktivt har trukket reklamefilmer fra sendeflater på TV2. Dette er ikke riktig.

Opplysningen har hatt en tilfeldig reklame eksponering tilknyttet det første programmet i serien, men vi har ikke bestilt noen reklamesponsorater eller konkrete visninger til programmet, og har derfor ikke hatt noen reklamesponsorater å ta av, som det blir hevdet i media. TV2 har ikke planlagt eksponering av våre reklamefilmer i videre sendeskjemaer tilknyttet programmet. På spørsmål om vi ville valgt å prioritere våre annonsemidler tilknyttet programmet fremover, har vi uttalt at vi vil prioritere andre reklameobjekter med en bredere målgruppeprofil. Vi har ingen kommentarer til selve programmet eller det redaksjonelle innholdet, og ønsker ikke å blande oss inn i TV2 sitt redaktøransvar og ytringsfrihet

Ha en fin dag!

Med Vennlig Hilsen

Kundeservice Opplysningen AS

Man kan naturligvis få en følelse av at annonsørene endrer versjon etter hvert som de ser hvor vinden blåser - eller er det rett og slett Norge IDAG som har prøvd å få aksjonen sin til å virke vellykket?

- En seier for TV2 og for seerne

Aftenposten har i dag en leder om "De syv dødssyndene". Avslutningen er slik:

Spørsmålet er imidlertid hvorvidt merkevarer som Coca-Cola og Expert har mest å frykte ved å bli identifisert med religiøse pressgrupper eller med Kristopher Schau? I et sekularisert samfunn der fri tenkning er blant idealene, er det nærliggende å tro at sympatien i denne saken snarere ligger hos TV2 og Schau enn hos de religiøse pressgruppene.
Det er TV2 som til sist avgjør denne kampen. Så langt er det ingenting som tyder på at annonsørene har klart å presse serien av skjermen. Det er en seier for TV2 og for seerne.

Norge IDAG har nok sett denne saken som en test på om de kan nå fram med boikottaksjoner på samme måte som ytterliggående kristne i USA. Det kan de ikke. Det er en seier for det norske samfunnet.

Biskop støtter Kristopher Schau

Aftenposten skriver i dag at biskop Tor Jørgensen (i Sør-Hålogaland) støtter Kristopher Schau:

Ut fra episoden "Fråtseri" er dette etisk meget interessant, og et program vi bør la oss utfordre av og ta seriøst. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig å aksjonere mot programmet, og annonsørene er feige når de trekker seg.

Han viser med dette at det går an å forholde seg intellektuelt til de problemstillingene Schau belyser, og ikke reagere med sensur på alt som ser utfordrende ut, slik Norge IDAG gjør. Og han gir velfortjent refs til de annonsørene som hodeløst (i panikk?) har støttet Norge IDAGs boikott.

For øvrig: Norge IDAG har vært sparsomme med innblikk i hvem som har støttet dem de siste dagene. På hjemmesiden sin påstår de at 20 annonsører har trukket seg, men nevner spesielt Coca-Cola, som i mail til meg (og naturligvis til mange andre), presiserer at de ikke har endret annonseringsplanen sin.

Det kan derfor virke som at boikottaksjonen er i full oppløsning.