Svar fra Nina Karin Monsen

Jeg har fått nok et svar fra Nina Karin Monsen - på mitt svar i går. Denne gang er svaret hennes i form av kommentarer underveis i mitt forrige innlegg, så for å gjøre det leselig, har jeg puttet hennes kommentarer i fet skrift (det som ikke er i fet skrift, er altså min tekst som hun svarer på):

Hei igjen!

Det er sant at jeg ikke forstår poengene dine helt - ihvertfall ikke hvorfor de er argumenter mot en felles ekteskapslov.

Hvis jeg et øyeblikk godtar din påstand

---, ikke min påstand, en lov er som jeg sa allmenn, lover skal ordne rettigheter og eiendom - i dette tilfelle barn, pegner, ting i forbindelse med skilsmisse og dødsfall - les familierett før du diskutere ting du ikke har rede på ---

) med kjærlighet å gjøre, men har med juridiske ordninger for par som vil leve sammen, så synes jeg det er passende at det ikke er noe krav om at man skal bevise at man er heterofil (for å inngå et "ulikekjønnet" ekteskap) eller homofil (for å inngå et "likekjønnet" ekteskap). Og uansett ville det være en vanvittig idé at man skulle dokumentere at man var av en bestemt legning for å få gifte seg - hva slags nemnd skulle avgjøre disse sakene? I tillegg vet vi jo i dag såpass at disse kategoriene verken er uttømmende eller stabile - hva med bifile, for eksempel?

--- Ingen har foreslått noen sexnevnd - derfor slipper nå alle inn i ekteskapet, alle kan gifte seg med en kvinne fra Thailand. Kanskje har du forstått det nå, du syntes det var forvirring?

Men slik norsk lovverk er - og "alltid" har vært - er juridiske ordninger og kjærligheten uadskillelige.

---- Hvor har du det fra? les ekteskapshistorien, spesielt fra velstående familier. Kjærligheten kommer etterhvert sier man når det gjelder tvangsekteskap. ----

Veldig mange anser det som romantisk å gifte seg. Men i diskusjonen fram til ekteskapsloven ble vedtatt er det ganske riktig det juridiske som har fått den mest sentrale plassen, fordi det er snakk om å sikre helt sentrale rettigheter for mange barn.

--- Det juridiske har fått svært liten plass, få har sett at sluene åpnes. Og Bare statens barn fra statens klinikker får ordnet noe - men hva hvis de vil finne sin far? De har mistet arverett, allerede. Ikke sikkert at de ufrivillig farløse baran synes livet deres er blitt så ordnet? Alle naturlig unnfangete barn og på eget initiativ får ikke mer orden enn de har nå. ---

Jeg synes ikke jeg kan begi meg inn på å diskutere et konkret eksempel på ekteskap slik du legger opp til,
- -- du kan lese Karen K. Wilhelmsens egne bøker, der finner du det du trenger - ekstrem selvopptatthet ----
men jeg har selv snakket med mange homofile som tidligere har vært (heterofilt) gift. De har kanskje hatt en mistanke om at de har vært homofile, men har klart å fortrenge dette og trodd at de skulle klare å bli lykkelige i et heterofilt forhold. (Noen av de jeg har snakket med, er fortsatt heterofilt gift. De syntes det var for sent å gjøre noe med sin situasjon, men satte likevel pris på å kunne snakke med noen om det de følte.) Med holdningsendringene som har vært de siste årene, og med den nye ekteskapsloven som et ytterligere uttrykk for det, vil vi forhåpentligvis få færre slike tilfeller i årene som kommer. Det vil ikke lenger være slik at homofile i så stor grad prøver å fortrenge sine egentlige følelser og presse seg inn i en heterofil mal.
--- Det vil også bli lettere for heterofile kvinner å avsløre homofile menn, ingen vil jo gifte seg med slike om de kan slippe - og det samme for menn som slipper lesber til koner. Bifile kan bli tydelige de også ---- Jeg har en venninne som først fra gift i 12 år, to barn, lesbisk forhold i ti år, deretter igjen en mann. Jeg vet om medmor som forelsket seg i mann og fikk egne barn. Mye heterofile kan slippe av forvirring og skuespill, når de ikke lenger skal brukes som skjul.

Hovedpoenget for meg er at staten tilbyr en juridisk pakke som ordner svært mange viktige forhold når to mennesker ønsker å leve livet sammen. Det er ingen gode argumenter for at denne "pakken" skal forbeholdes personer av motsatt kjønn.

---- Jo, det er bare de som kan få barn sammen, som hører til i ekteskapet, enkjønnede velger en praksis som gjør dem sterile, men de er jo fruktbare, de vil fortsatt skaffe seg uregelmenterte barn, pendle seksuelt, osv ----

Derimot finnes det svært gode argumenter for at den skal gjelde også personer av samme kjønn, blant annet på grunn av de juridiske problemene
---- det kommer nye juridiske problemer kommer i hopetall ----
som har rammet barn slik ståa har vært. Ordningen med at enslige homofile kunne vurderes som adoptivforeldre, men ikke homofile i parforhold, er dessuten eksempel på en latterlig konsekvens av lovverket vi har hatt.
---- Samboere har heller ikke kunne adoptere ---
I tillegg kommer det forholdet at holdningene til homofile ute i samfunnet er problematiske - ikke minst i mange skolegårder og idrettslag, for å nevne to eksempler. Kampen mot mobbing og undertrykkelse blir ikke lettere av at staten selv velger å - uten god grunn - å ha en "annenrangs" ordning for homofile.
--- Tenker du deg at all undervisning skal dreie seg om homofili?---- Tror du at det bare er homoer som blir mobbet?

---- Når skal staten endelig innføre avgiftsfri arverett for samboere. Da blir det ikke mange ekteskap igjen. ----
Jeg må til sist si at du nok ikke har særlig innsikt i hva lærerstudenter lærer i matematikkfaget. Det er ikke matematikk med fasitsvar som er hovedpoenget, men derimot begrepsforståelse og ikke minst hvordan de selv skal viderebringe begrepsforståelsen til sine elever. Intet tyder på at jeg klarer min jobb som lærerutdanner dårligere enn du fyller din rolle som filosof.
---- Jo, det er jeg nok redd for. Dessuten er du en uredelig debattant, du angriper meg i blogg, og har bare lagt ut mitt ene svar. Du bør legge ut alle mine svar. Du begynte.

mvh Nina Karin Monsen

Med vennlig hilsen og ønske om en god helg
Bjørn Smestad

Og som vanlig: jeg skal naturligvis svare - men først skal jeg feire en bursdag...