Respons fra, og til, Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen har lest mitt tidligere blogginnlegg ("Nina Karin Monsens demoner"), og har respondert pr. epost. Hun har vært elskverdig nok til å tillate meg å poste hennes svar til meg her:

Hei Bjørn Smestad,

Du har funnet det nødvendig å kommentere noen artikler jeg har skrevet om ekteskapsloven og der forteller du at jeg er forvirret. Hva med å ta en kikk på din egen forvirring? Du er matematiker og burde være i stand til å forstå at tallet to kan telle alt som er to.

Du forstår blant annet ikke følgende:

Lover er allmenne. Et forbud eller en tillatelse gjelder for alle, om ikke loven gjør et unntak. Ekteskapsloven skal brukes av advokater i rettssaker, ved skilsmisser og arveoppgjør.

Den nye ekteskapsloven er ekstremt dårlig juridisk håndverk, den begrenser nemlig ikke ekteskapet til homofile, men gir alle adgang til ekteskap med eget og motsatt kjønn. Ingen vil sjekke seksuell praksis. Når loven trer i kraft kan alle kvinner og menn gifte seg med alle kvinner og menn – så sant de er over 18 og ikke gift fra før.

De rød - grønne politikernes hensikt var kanskje bare å slippe inn partnere (3404 partnere fra 1993), men den åpner slusene. Antagelig har politikerne enten ikke våget å tenke tanken hvordan man skal sjekke at homoene virkelig er homoer – eller ikke hatt fantasi og kunnskap nok til å forstå at en lov er mer enn et symbol på velvilje.

Typisk for homoargumentasjon er de mange historier om heterofiles, spesielt fedres, mangler. Men denne loven gjør dem neppe mer ansvarlige.

Ekteskapsloven gir fordeler mange kan ha interesse av, skatteklasse II, fritak for arveavgift, pensjonspoenger, oppholdstillatelse, osv. osv.

Likestilling blir det ikke. Nå får friske homofile kvinner barn fra staten, betalt av staten. Hvorfor skal ikke alle kvinner få like rettigheter? Heterofile og homofile skal betraktes fra nå av som likestilte. Også heterofile kvinner er begynt å reise til Danmark, de skaffer seg også barn med menn de ikke oppgir navnet på. Det er allerede deres mulighet og rett. De får allikevel så vidt jeg vet alle de trygder og muligheter som enslige mødre får. Nå kan de gifte seg med en kvinne – det er lett å bli skilt.

Homoene, spesielt kvinnene, skiller seg mye oftere enn hetero, av de 3404 er 871 pr.1. jan. 07, tidligere registrerte partnere.

Og når homofile menn får rett til livmødrebarn, vil heterofile menn kunne kreve det samme. Er det noe galt med det?

Det som er bra livsførsel for homo, må være bra livsførsel for hetero?

Jeg kjenner en mann på 75 år som nå har sin tredje kone fra Thailand, han sender dem tilbake før det er gått tre år. Da får de ikke oppholdstillatelse. Det kan alle menn gjøre, også kvinner er begynt å reise til utlandet for å skaffe seg en yngre mann. Nå kan vi i tillegg alle skaffe oss en kone eller mann av samme kjønn. Globalisering er et stikkord. Hvilken rolle spiller det, når ekteskapsbegrepet er trivialisert og oppløst til ingenting?

På bloggen din kan studentene dine konstatere at du antagelig ikke er særlig god i matematikk. Du kan ikke tenke prinsipielt, men synes prinsipiell tenkning er forvirring. Du må gjerne legge dette ut på nettet.

Mvh Nina Karin Monsen

Jeg har respondert som følger:

Hei!

Takk for mail.

Jeg hadde ikke fått med meg at den gamle ekteskapsloven satte noe krav om testing av at man virkelig var heterofile. (Den testingen kan heller ikke ha vært så veldig nøye, så mange homofile som jeg vet om som har prøvd å overbevise seg selv om at de ikke var homofile, og har giftet seg heterofilt.)

Du har naturligvis rett i at det er mange fordeler ved å være gift, og det kan naturligvis tenkes at massevis av heterofile har giftet seg kun for å få disse fordelene. Det er det vanskelig å unngå, siden det nok er politisk umulig å nekte folk å gifte seg ut fra en mistanke om slikt. Like politisk umulig bør det være å nekte homofile å gifte seg ut fra liknende mistanke.

Spørsmålet om kunstig befruktning er ikke helt enkelt. Hvorfor skal staten betale for det, når det allerede finnes mange, mange barn som ikke får den omsorgen de trenger? Men når staten først betaler for det, støtter jeg at homofile skal likebehandles med heterofile. Om også enslige bør få rett til dette, er et annet (om enn liknende) spørsmål.

Jeg er også klar over at en del heterofile menn skaffer seg koner fra Thailand og andre land i nærheten. Ikke minst når det gjelder den tredje kona på få år, burde kanskje UDI stille noen spørsmål ved om det er reelle ekteskap. Samtidig er det vanskelig for staten å gå inn og nekte folk å gifte seg med den de (påstår at de) elsker. Naturligvis kan liknende problemstillinger også dukke opp med homofile, og de er ikke noe enklere (eller vanskeligere) enn når det gjelder heterofile. Det bakenforliggende hovedproblemet er vel ikke ekteskapsloven, men den store fattigdommen i mange land.

Jeg synes ikke at de problemene du trekker fram i særlig grad angår den nye ekteskapsloven. Det er for det meste snakk om problemstillinger som i dag er knyttet til det heterofile ekteskapet - og som sannsynligvis vil utvides til også de homofile ekteskap. Problemstillingene har vært der lenge, men man har (naturligvis) sett på ekteskapet som så verdifullt at man har beholdt institusjonen til tross for de problemene du nevner. Og på samme måte vil man ha ekteskap også for homofile, selv om man vil få de samme problemstillingene der.

I min blogg har jeg blant annet reagert på at du bruker ordet "naturlig" uten å si hva du legger i det. Du er naturligvis kjent med at ordet har mange ulike betydninger, og det ville vært ryddig med en begrepsavklaring.

For øvrig: jeg er tilhenger av prinsipiell tenkning. Rent prinsipielt vil jeg gjerne ha all diskriminering på grunnlag av kjønn ut av lovverket - bortsett fra for eksempel likestillingsloven, hvor formålet nettopp er å motarbeide diskriminering.

For øvrig er vi nettopp ferdig med eksamen, og jeg kan heldigvis konstatere at mine studenter har gjort det godt i matematikk - enten det nå er på grunn av eller på tross av min undervisning...

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad

(For ordens skyld får jeg legge til at min blogg ikke er knyttet til min jobb, og at mine meninger her ikke nødvendligvis er min arbeidsgivers meninger.)