Nytt svar fra Nina Karin Monsen

Her er et nytt svar fra Nina Karin Monsen - på mitt svar tidligere i dag. Som før er hennes kommentarer skrevet inn i min tekst - hennes kommentarer er i fet skrift:

Hei igjen!

Utgangspunktet for mitt innlegg "Nina Karin Monsens demoner" (http://bjornnorsk.blogspot.com/2008/06/nina-karin-monsens-demoner.html) var blant annet dette avsnittet i et Aftenposteninnlegg:

"Stadig flere mennesker vil inn i Norge, hvordan skal man nå avsløre proforma ekteskap? Kvinnebevegelsen har alltid sagt: Hvem vil ikke ha en kone? Nå kan alle få en. Enslige gamle slipper å frykte sykehjemmet, de kan få en arbeidsom thailandsk kone. Hun blir norsk og velstående. En idé for noen hver når eldrebølgen er her?"

Det er sant at enslige gamle på sykehjemmet nå kan velge om de vil gifte seg med en arbeidssom thailandsk kone eller en arbeidssom thailandsk mann, mens de tidligere har måttet nøye seg med en arbeidssom thailandsk person av motsatt kjønn (alt forutsatt at de faktisk finner noen som vil gifte seg med dem). Men hvis det er pleie de er ute etter, er det vel ikke kjønnet som er overordnet. Jeg er heller ikke enig i at det er enklere å sjekke om et heterofilt parforhold er proforma enn et homofilt. Det blir derfor ikke vanskeligere å sjekke om forhold er proforma nå enn før.


Jeg er ikke interessert i proforma ekteskap, – poenget er at denne loven er til for alle. Hverken seksuell adferd eller kjærlighet er betingelser i ekteskapsloven, og kan naturligvis ikke sjekkes. Loven åpner for at alle kan gifte seg med eget eller motsatt kjønn, bare de er over 18 år og ikke gift eller partnere fra før. Aldersbegrensningen finnes ikke. Men det er interessant at det kan bli innført – i Egypt foreslåes det nå maksimum 25 års aldersforskjell. Er dette diskriminering?

Jeg skrev ikke om enslige på sykehjemmet, men enslige som fryktet sykehjemmet. Pleie utføres langt oftere av kvinner enn av menn, det var poenget. Det går jeg ut fra at du vet.

For meg vil det være høyst overraskende om det blir en strøm med heterofile mennesker som gifter seg homofilt i årene som kommer - for eksempel norske, heterofile kvinner som gifter seg med thailandske kvinner, slik du antyder. Jeg har diskutert temaet (noe spøkefullt) med en del av mine heterofile venner, og de avviser tanken på å gifte seg med noen av samme kjønn. Endringen i ekteskapsloven vil nok først og fremst føre til at mennesker som ønsker å dele livet med en av samme kjønn, gifter seg med en av samme kjønn. Og vi er visst enige om at det er en god ting at holdningene i samfunnet endrer seg, slik at ikke lenger homofile kommer til å gifte seg med en av motsatt kjønn i et forsøk på å tilpasse seg "normaliteten".

Når denne loven har virket en tid, vil mange forstå at den ikke speiler ekteskapsinstitusjonen, men bare er et navn på en avtale som kan passe alle og enhver. En del unge tar for eksempel opp studielån, uten å være student, osv. Det skal være mye skjult korrupsjon i Norge. Hvorfor skulle moralen bli så annerledes i dette tilfelle? Jeg minner om at det er mange skilte, mange har flere forhold på en gang, osv., osv. Det ekteskapet homofile synes å drømme om, eksisterer ikke lenger. Når homofili dessuten alminneliggjøres med denne loven, blir det ikke noe stort spørsmål om man er gift eller ikke med en av samme kjønn. Det kan være praktisk og lovlig, det er poenget.

Du skriver at "det er bare de som kan få barn sammen, som hører til i ekteskapet, enkjønnede velger en praksis som gjør dem sterile, men de er jo fruktbare, de vil fortsatt skaffe seg uregelmenterte barn, pendle seksuelt, osv". Her er det mye jeg er uenig i. For det første er det lang tradisjon i Norge (og de fleste andre land) for at også folk som ikke klarer å få barn sammen, kan få lov til å være gift. Jeg mener å huske at det har vært lover som har gjort det tillatt å annullere et ekteskap på bakgrunn av at den andre parten er steril, men det er vel en stund siden. For det andre er jeg motstander av å kalle barn "ureglementerte", selv om de skulle være unnfanget på en annen måte enn den noen anser som den "riktige".

Du tenker kanskje på kulturer der man betalte medgift – aldri vært lov i Norge. Poenget er ikke kan kanskje ikke, men kan overhodet ikke, aldri noensinne. Men de homofile kan med en av motsatt kjønn. De heterofile som ikke kan, kan ikke med en av samme kjønn, de heller.

Jeg mener at ekteskapet er en trygg ramme om et samliv når man har barn, men også at det gir en trygg ramme for et samliv uten at man har barn. Slik har det fungert for heterofile med og uten barn, og slik vil det fungere for homofile med og uten barn.


I en tid der 50 % skiller seg, kan man vel ikke kalle ekteskapet for en trygg ramme? Hvilken tid lever du i? Samboere skilles oftere enn heterofile, lesbiske 3 ganger så ofte, homofile menn litt oftere enn heterofile. Sjekk SSB.

I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg er opptatt av holdningene til homofili i skolen og i idretten. Du spør "Tenker du deg at all undervisning skal dreie seg om homofili? Tror du at det bare er homoer som blir mobbet?" Svarene er naturligvis nei og nei. For å ta det siste først: det er ikke bare homofile som blir mobbet. Men undersøkelser viser at ordet "homo" (eller "jævla homo") er det ordet som brukes oftest som skjellsord om gutter i norske skolegårder. Antimobbearbeidet i skolene må ta det inn over seg. I mange skoler er man blitt flinke til å ha nulltoleranse for å bruke "pakkis" som skjellsord, for eksempel, mens lærere ikke reagerer på at noen roper "jævla homse". Det er et problem.

Hva har dette med ekteskapsloven å gjøre? Tror du virkelig at mobbingen blir mindre med den loven? Det tror ikke jeg.

Det er naturligvis heller ikke bare homofile som rammes av dette. Det er utrivelig for alle at benevninger på noen grupperinger brukes som skjellsord på den måten.

Til det første spørsmålet: nei, slett ikke all undervisning skal dreie seg om homofili. Men skolen må ta sitt ansvar i å gi elevene kunnskap, slik at ikke deres "kunnskap" om homofili kun blir det de fanger opp i skolegården. Temaer som har med homofili å gjøre har heldigvis fått en plass i ulike fag på alle nivåer i skoleverket, men fortsatt er det mange lærebøker som er altfor dårlige på området. For eksempel kan man i en del lærebøker få inntrykk av at det bare er heterofile som forelsker seg, mens homofile kun er opptatt av sex. Det er viktig at barn og ungdom får et riktig bilde av dette. De som har greie på slikt, sier at det er vanlig både blant ungdom som "er" homofile og ungdom som "er" heterofile at de i en periode er litt usikre på egen legning. Den perioden av ungdommen blir unødig problematisk hvis de lurer på om de har en legning som forbindes med skam, mobbing og diskriminering.

Tror du at heterofile ikke forbinder seksualitet med skam? At de ikke mobbes om de er tidlig utviklet, eller utsatt for seksuell trakassering? At de ikke er redde og engstelige for at de ikke strekker til? Endres perioden av usikkerhet fordi de må standpunkt tidlig? Hva de som vil ut av det homofile skapet? Men heterofile kan få det lettere, slippe å få barn med en homofil ektefelle.


Jeg må også skrive noe om Kim Friele. Jeg har stor sans for henne, og har også vært så heldig å møte henne ved noen anledninger. Hun har vist stort mot i sin kamp for homofiles rettigheter - ikke minst i forbindelse med avkriminaliseringen. De som er unge i dag, tror jo knapt på det når de får høre at det for 40 år siden var straffbart for menn å ha sex med menn. Heldigvis ble ikke loven brukt så mye, men den lå der som en undertrykkende og usynliggjørende trussel, som blant annet gjorde det nær sagt umulig å kjempe for homofiles rettigheter. Men det klarte Kim Friele.

Men det er pussig at hun som fikk en ytringsfrihetspris har vært aktiv med å anmelde andre for deres ytringer? Og at hun bruker sin manns etternavn?

Så til det med min påstand om at juridiske ordninger og kjærligheten "alltid" har vært uadskillelige. Jeg er naturligvis klar over at det er en overdrivelse. Gjennom tidene har mange giftet seg av rent økonomiske årsaker - men at mange gifter seg av kjærlighet, er også en århundrelang tradisjon i vårt land. Jeg tror du undervurderer kjærlighetens betydning når du skriver at "Når skal staten endelig innføre avgiftsfri arverett for samboere. Da blir det ikke mange ekteskap igjen." Jeg spår at du ikke vil få rett - folk vil fortsette å gifte seg, blant annet fordi de synes det er romantisk.

Romantisk for hvem? Er romantikk blitt det samme for alle nå? Poenget er at ekteskapsloven vil bli overflødig for ikke-religiøse heterofile når samboere likestilles med gifte, mens homofile vil bli nødt til å gifte seg. Der får LHH en ny likestillingsoppgave. De kan kanskje få regjeringen til å foreslå at alle – uansett kjønn og sex - som bor sammen skal ha økonomiske, praktiske og sosiale rettigheter i forhold til hverandre, slik ektepar har i dag? Da må også søsken som bor sammen, slippe arveavgift, adoptere sammen, – mange foreldre og barn bor sammen, store deler av livet. Venninner og venner bor sammen. Det å ha felles bo, er avgjørende i alle menneskers liv. Er du oppmerksom på at mange bor sammen med slektninger som trenger hjelp og støtte, ca. hundre tusen med tunge omsorgsoppgaver – familie må betale arveavgift. Den såkalte omsorgslønnen for pårørende er svært lav, sist jeg sjekket var det ca. 40 tusen. Har vel steget litt nå.

Du skriver også om de "ufrivillig farløse barna". Her har vi visst ulik tilnærming. Hvis det hadde vært mulig, kunne jeg også godt tenkt meg en lov som sa at alle barn har rett til å vite hvem faren er. Men det er ikke praktisk gjennomførbart. I heterofile ekteskap er det født mange barn som tror at det er deres mors mann som er faren, for eksempel, og det er ingen mekanisme som gjør at de får vite sannheten, hvis da ikke den reelle faren oppdager det og tar kontakt. Tilsvarende kan lesbiske alltid "ordne seg" slik at barnet ikke får vite hvem faren er. Den nye loven endrer egentlig ikke på dette - men den sikrer barna som er født ved kunstig befruktning i Norge, retten til å vite hvem faren er.

Den nye loven er ekstraordinær, siden det er staten i lovs form som fratar barnet arv og rett til å ha en far, om kort tid også mor. I heterofile ekteskap får det konstruerte barnet en far, det legges også aktiv vekt på å konstruere det slik at det ligner far. Vi har nå en stat som lovfester at en kvinne kan erstatte en far, samt en mann en mor. Det var hva jeg skrev om i Aftenpostens kronikk – mitt håp er at også moderne mennesker kan anerkjenne sin egen tvil. Har du lest Descartes? Hvordan kan LHH og deres støttespillere være så sikre på at de har rett til å utsette barn som slike eksperimenter?

Barnet selv vil nok lære om blomster og bier – eller blir det bare blomster og blomster, bier og bier, fra nå av for de konstruerte barna? Barnet får aldri hel søsken heller. Det blir færre donorer etter hvert. Det finnes mye i det normale samfunnet som ikke aksepteres som god moral av de aller fleste, men at staten gjør dårlig moral til norsk lov, er oppsiktsvekkende. Vi får håpe at noen politikere snart våkner. Det blir valgkampsak i 09.

Til sist skriver du om meg at jeg er "en uredelig debattant, du angriper meg i blogg, og har bare lagt ut mitt ene svar. Du bør legge ut alle mine svar. Du begynte." Dette er ikke sant - jeg har løpende lagt ut alle svarene dine, og de ligger på rekke og rad i min blogg (http://bjornnorsk.blogspot.com/).

Ja, etter en tid gjorde du det, du hjelper også til å sjikanere meg på andres blogger. Redelige debattanter tilskriver ikke andre meninger de ikke har, de latterliggjør ikke og fordreier ikke andres oppfatninger. De forsøker å lytte og forstå. Og du er lektor i matematikk på HiO. Men det jo fint at jeg kan bruke bloggen din.

NKM

Med vennlig hilsen
Bjørn Smestad