Måken på Nasjonaltheatret

Jeg har sett Anton Tsjekhovs "Måken" på Nationaltheatret. Det var faktisk mitt første møte med Tsjekhov. Jeg har verken lest eller sett noen av hans stykker tidligere, og det var på tide.

Det er noen av Norges presumptivt beste skuespillere som spiller i denne oppsetningen; vi har Lise Fjeldstad, Espen Skjønberg, Per Jansen, Bjørn Floberg og Kai Remlov, for å nevne noen.

For meg blir hovedproblemet med denne oppsetningen at skuespillerne har så voldsomt ulik stil. Lise Fjeldstad spiller på en måte, skal jeg kalle den "forfinet"?, mens den mannlige hovedrollen spilles av Nils Jørgen Kaalstad ("Fatso"), som bryter ut i stadige, utagerende raseriutbrudd. Espen Skjønberg har en komediefigur med morsomme replikker som han får det meste ut av, mens Ole Johan Skjelbred hadde det samme pussige tonefallet som han hadde i "En vanlig dag i helvete". Der oppfattet jeg det som humoristisk (og det gjorde jeg forsåvidt også i "Eg er vinden"), men her ble det snodig.

Neida, jeg påstår ikke at alle skuespillere skal ha samme stil, men for meg ble det altså forstyrrende at alle skuespillerne hadde hver sin - ut over det som var nødvendig ut fra rollefigurene. Det blir nesten som om noen av skuespillerne skulle hatt kostymer fra vår tid og andre fra Tsjekhovs tid.

Men bortsett fra det: Tsjekhov var et småmorsomt og interessant bekjentskap. Jeg forstår at det anses som ganske krevende å spille Tsjekhov, og venter i spenning på flere oppsetninger.