Norge i rødt, hvitt og skrått

Hvor går man hvis man ønsker en lett tilgjengelig og underholdende oversikt over homohistorien i Norge de siste 60 årene? Hadde du spurt for noen uker siden hadde jeg sannelig ikke visst hva jeg skulle si. Kim Frieles bidrag i den sammenhengen begynner å dra på åra, og det gjør sannelig også biten om homohistorie i Monica Weglings ”Trine (hjerte) Marit”. Men nå er svaret greit: Jonas Rein Seehuus’ ”Rødt, hvitt og skrått: Homofile og lesbiske i Norge gjennom 60 år” (utgitt av NRK).

Boka tar i seks kapitler for seg de seks tiårene fra og med 50-tallet til og med 2000-tallet. Den gjør det ved å gå tett på enkeltpersoners liv i hvert tiår, og det fungerer svært godt. På 1950-tallet følger vi blant annet Marit Rensvold som leter seg fram til likesinnede og som forelsker seg i skuespilleren i den første filmen hun ser med en lesbisk rollefigur. Og Hans Hjerpekjøn som ikke turte å låne ”Vi som føler annerledes” på biblioteket, og som derfor stjal den.

Kapitlet om 60-tallet innledes med det fantastiske utsagnet fra VGs Niels Chr. Brøgger fra 1965: ”Det som er lite tiltalende ved The Beatles, er ikke de sanglige utskeielser, men deres forkvinneligede utseende, som kan gi skremmende tegn på at vi går et halv-homoseksuelt kulturmønster i møte”. Videre treffer vi Svein Hagesæter, som flyttet til Oslo, begynte på lærerhøyskolen, var i indremisjonsmiljøet – og samtidig utforsket homoarenaer. Vi får blant annet innblikk i hvordan hans foreldre reagerte på hans politiske oppvåkning. Og vi leser om Kim Friele, om Ormsund Roklubb og om Gerd Brantenberg.

Skildringene av enkeltpersonenes opplevelser bygger en forståelse av hvordan det var å være homofil eller lesbisk. De danner samtidig bakgrunnen for den politiske kampen. På 1970-tallet kom den første store seieren: avkriminaliseringen. Vi får også innblikk i diskusjonene mellom ulike feministiske grupperinger og ulike politiske grupperinger – det var et krevende farvann å manøvrere i. Klassekampen, med redaktør Finn Sjue, nektet å ta inn en boligannonse undertegnet ”To lesbiske arbeidere” i 1975, og tilsvarende en boligannonse for to homofile menn i 1977. Og vi kan lese om Soperligaen, med blant annet Claus Drecker, som kan tolkes som et opprør mot en anonym, grensende til selvutslettende, strategi.

1980-tallet preges av aids-epidemien, men også en dreining mot mer rettighetsfokus. Og vi møter Morten Rudå (Tootsie Knutsen) som bruker drag som kampmiddel. På 1990-tallet kom endelig partnerskapsloven. Det kom nye familiekonstellasjoner. Og vi kan lese om Bertil Bergs opplevelser i Karlebotn. Og på 2000-tallet kom felles ekteskapslov og nye landsmenn med ulike fordommer.

Det er blitt en lettlest bok og en morsom bok. Og det er viktig å kjenne historien, ikke minst fordi mennesker som har vokst opp på 50-, 60-, 70-, 80- og 90-tallet lever i beste velgående omkring oss. Et grunnlag for å forstå og respektere deres synspunkter i ulike homopolitiske stridsspørsmål er å forstå noe av bakgrunnen. Denne boka er et strålende utgangspunkt for å begynne å sette seg inn i norsk homohistorie. Så får man heller lete etter mer litteratur etterpå hvis man vil ha et grundigere og mer utfyllende bilde.

Boka er laget i sammenheng med TV-serien med samme navn. TV-serien starter opp i kveld (4. januar kl. 22.30 på NRK1). Den går hver mandag i fire uker - med reprise på tirsdager på NRK2.