Ny, sentralstyrt lærerutdanning

Jeg leser stortingsmeldinga om ny lærerutdanning. Meldinga kom på fredag.

Veldig mye av innholdet har vært kjent fra før, og mye er det bred enighet om. Noe som imidlertid kommer litt overraskende på meg (men som neppe vil stjele overskrifter i avisene) er at man ønsker "en felles, enhetlig struktur" på nasjonalt nivå. Nåværende rammeplan spesifiserer bare hva slags fag som skal være obligatoriske og litt sånt, men overlater til de enkelte institusjonene å plassere fagene i forhold til hverandre.

Jeg er veldig ambivalent til dette. Jeg ser flere fordeler med en felles struktur på nasjonalt nivå. For det første slipper vi stadige omkamper innad på institusjonene, hvor hensynet til helheten og hensynet til hver enkelt persons fag ("syke mor") av og til er vanskelig å skille. For det andre slipper vi å starte enhver diskusjon med kolleger fra andre institusjoner med en times "oppklaring" for å kartlegge hvor ulik organiseringen er. For det tredje har vi den fordelen som legges vekt på i meldingen, at en felles struktur vil gjøre det enklere for studentene å flytte mellom institusjoner og dessuten vil gjøre det enklere for institusjonene å samarbeide om tilbud.

Ulempene er også opplagt: en felles struktur vil ikke passe alle. Ved Høgskolen i Oslo har vi lang tradisjon for godt flerfaglig samarbeid mellom norsk, matematikk, pedagogikk og KRL. Hvis vi kunne velge, er det derfor gode argumenter for å velge en struktur hvor norsk, matematikk og pedagogikk fortsatt har møtepunkter på lærerutdanningen for 1.-7. klasse. Andre institusjoner ville kanskje velge å ha færre fag inne av gangen. Med en felles struktur vil mange bli presset inn i en struktur som ikke tar vare på gode samarbeidsforhold.

For øvrig er lærerutdanningsmeldinga god. Mer spesialisering er fint, matematikk som obligatorisk på barnetrinnet er fint, mer oppmerksomhet om mangfold, herunder homofili er fint. Men utarbeiding av rammeplaner og strukturdokumenter vil vise hvor fint det egentlig blir.