Haaland Matlarys dannelsesbegrep - nei takk

Dannelsesutvalgets innstilling er klar, og jeg har lagt den på lesebrettet mitt og skal prøve å få lest den i dag eller i morgen. Jeg håper den er bedre enn Janne Haaland Matlarys hjelpeløse debattinnlegg i Aftenposten i dag.

Hun starter med å påstå at "Norge i 2009 er blitt et samfunn der dannelse er et nesten ukjent begrep" og fortsetter med å si om dannelse: "En dannet person har respekt for andre mennesker, noe som vises gjennom tiltaleform, omtenksomhet, interesse for den andre, evne til empati og solidaritet. [...] Nordmenn i dag er ofte uhøflige, er mange utlendingers dom. Nordmenn trenger seg på i stedet for å la folk komme av trikk og buss [...]"

For det første er jeg ikke enig i beskrivelsen. Jeg bruker mye kollektivtransport, og har slett ikke denne opplevelsen. Men det kan naturligvis tenkes at folk i Groruddalen og i Oslo sentrum er mer dannede enn i resten av landet. (For øvrig skulle det vært interessant å høre hvor mange utledninger som er spurt i disse undersøkelsene av norske høflighetsvaner.)

Men viktigere: ut fra beskrivelsen om at dannelse har med "respekt for andre mennesker" å gjøre, er nordmenn på mange områder mer dannede enn vi noen gang har vært - og mer enn de fleste land i verden. For eksempel gjelder det respekten for at mennesker er forskjellige - konkret møter homofile mer respekt enn noen gang før i vår historie. (Riktignok er det fortsatt store problemer, men det går framover.)

Og så: "Hvem er jeg som kan si at Bach er av mer verdi enn popmusikk? [...] Om jeg kaller det menneskets "storhet" som man aner gjennom Bach eller litteraturens klassikere, er det ukjent for den som aldri har fornemmet det." For en arrogant holdning! Slik jeg leser Haaland Matlary, mener hun at folk som liker popmusikk gjør det fordi de ikke har hørt nok på - eller forstått? - Bach. Men det finnes da også dem som er svært "dannede" i denne banale betydningen av ordet, og har satt seg inn i alt som er av klassisk musikk - men som likevel synes at popmusikk er like verdifullt? Å sammenblande musikksmak med dannelse fører ut i fordummelse.

Sånn fortsetter hun: "Det finnes standarder for objektiv bedømmelse av kunst og kultur, det finnes dårlig kunst og god kunst, og man kan lære hva forskjellen består i bl.a. gjennom å lese kunsthistorie. Ser man på for eksempel Picassos ungdomsarbeider, ser man et håndverk av ypperste klasse." Er dette seriøst ment? Joda, Picassos ungdomsarbeider er "håndverk av ypperste klasse", men det er jo ikke disse som regnes som stor kunst. Picassos storhet består ikke i at han var en god håndverker, men at han utviklet kunsten videre. Er det noe kunsthistorien forteller meg, er det at det som oppfattes som "stor kunst" hele tiden forandrer seg gjennom historien, og at det håndverksmessige har vært en relativt beskjeden del av dette ihvertfall siden 1900.



Jeg er tilhenger av dannelse, men legger noe helt annet i det enn fasttømrede regler for hvilken musikk som er "god nok" og hvilken malerkunst som er håndverksmessig bra nok. Som det framgikk allerede i innledningen, legger jeg mer vekt på det å kunne omgås mennesker på en fornuftig måte, det å kjenne historie og geografi for å forstå samfunnet (og enkeltmenneskene i det), det å kjenne nok naturfag og teknologi til å kunne være med å diskutere teknologiens utfordringer, det å kjenne religioner og andre tankesystemer som preger menneskers liv. Kort sagt: å ha basiskunnskaper innen de fleste kunnskapsområder.

Hvis dannelse skal sterkere inn i høyere utdanning, håper jeg det ikke blir Haaland Matlarys dannelsesbegrep man bygger på...