Digitale utfordringer i lærerutdanningene

I går var jeg på en konferanse i regi av Norgesuniversitetet om digitale utfordringer i lærerutdanningene.

Det var en interessant dag. Først presenterte Hanna Marit Jahr stortingsmeldingen om lærerutdanninger. Den ferdigbehandles i Stortinget 2. april. Det står lite om IKT i stortingsmeldingen, på samme måte som det står lite om homofili, lite om svømmeopplæring og lite om algebra - det er en generell stortingsmelding, mens det er rammeplanene og senere institusjonenes fagplaner som kommer til å bestemme hva som faktisk vil bli innholdet.

Jahr var forbilledlig klar på at det nye faget "pedagogikk og elevkunnskap" ikke skal undervises av pedagogikkfolk alene - faget må bli til i et samarbeid mellom ulike fagmiljøer. Her skal jo for eksempel metodisk kompetanse inn, og da må jo de enkelte fagene bidra.

Etter lunsj la Norgesuniversitetet fram sin IKT-monitor. Det var mange tall, basert på en undersøkelse blant studenter, fagansatte og ledere. Selve rapporten vil komme medio juni. Tallene var ikke direkte oppmuntrende, men heller ikke overraskende. Det er stort sprik i IKT-bruk i lærerutdanningene, og det skal bli spennende å se om dette først og fremst er et sprik innad på institusjonene eller om det er mellom institusjonene. Ved HiO pleier vi jo å tenke at vi har kommet ganske langt.

Mange allmennlærerstudenter uttrykte at de jobber med PC mindre enn en time i uka i snitt i selve undervisningssituasjonen. Dette overrasker meg ikke - jeg ser det som naturlig at det meste av IKT-arbeidet foregår utenfor undervisningskonteksten.

Hans Jørgen Brucker og jeg hadde et innlegg i en parallellsesjon om HiOs integrering av IKT, med spesielt blikk på ledelsesperspektivet. Odd Eriksen holdt et innlegg om Høgskolen i Østfolds integrering av IKT, basert blant annet på bærbare PCer.

På slutten av dagen ble to prosjekter presentert - et doktorgradsprosjekt og det store utviklingsprosjektet "Lærende Nettverk".

Min konklusjon på dagen er vel ikke overraskende: utvikling i IKT-bruk skjer først og fremst når fagfolk selv opplever at konkrete IKT-løsninger gir forbedret læringsutbytte eller lettelser i arbeidssituasjonen, og at dette er en utvikling som ikke går skrekkelig fort, men som heller ikke er reverserbar.