Det er naturlig

Som nevnt for et øyeblikk siden, stusser jeg på at Nina Karin Monsen, som kaller seg filosof, bruker ordet "naturlig" så omtrentlig som hun gjør.

I kampen mot homofiles rettigheter har ordet "unaturlig" stått sentralt, sammen med ord som "umoralsk". Jeg har likevel et inntrykk av at ordet har tapt seg de siste årene - kanskje selv motstanderne av homofiles rettigheter etter hvert har sett at det er et problematisk begrep.

I dagligtale bruker vi nemlig ordet "naturlig" om ting som er helt kulturelt betinget. For eksempel: "Det er naturlig å ta med en gave første gang du besøker en venn i et nytt hus". Når man kaller kjærlighet mellom to av samme kjønn for "unaturlig", er det vel først og fremst i den kulturelle betydningen at man er inne på noe. I det norske samfunn har det vært "kulturelt naturlig" å være heterofil.

Hvis man derimot prøver å trekke inn hva som ligger i "vår natur", blir bildet langt mer komplisert. Aristoteles ville vel kanskje ha sagt at visse ting ligger i vår natur - for eksempel vil det ligge i en steins natur å søke mot jorda. Ligger det i menneskets natur å søke kjærligheten (med en av motsatt kjønn)? Definitivt ikke ifølge karakteren Aristophanes' fortelling i Platons Symposium - det ligger i menneskets natur å søke sin andre halvdel, og den kan være av begge kjønn. Tilsvarende vil de fleste homofile si at det ikke er noe mer naturlig i verden (for dem) enn å forelske seg i en av samme kjønn.

"Natur" kan naturligvis også tolkes som dyreverdenen. Det er jo etter hvert overbevisende dokumentert at homofili - både i betydningen av sex mellom dyr av samme kjønn og i betydningen at to av samme kjønn går sammen om å passe og skaffe mat til et barn - er rikelig representert i dyreriket.

Å si at noe er "naturlig" og noe er "unaturlig" krever altså en nærmere presisering dersom man ønsker å bli forstått og tatt seriøst.