Nina Karin Monsen har fått Fritt Ords pris, skriver VG. Stiftelsen skriver at "Hun får prisen for sine gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt".
Det skal bli spennende om jeg finner noen slike gjennomreflekterte bidrag hvis jeg googler litt. Jeg har jo dessverre så langt sett flest ureflekterte bidrag fra den kanten, ikke minst i den lange diskusjonen med henne i bloggen min. Den debatten sluttet visst etter at hun beskyldte meg for bløff da jeg påpekte at det tidligere også var forbudt å bo sammen uten å gifte seg (noe som var relativt lett å dokumentere).
Nina Karin Monsen skal ha honnør for at hun står fram med sine synspunkter, men å kalle dem "gjennomreflekterte" er å overdrive.
(Oppdatering: Nå har Høyres André Oktay Dahl gått ut med kritikk av prisutdelingen i Dagbladet. Det er godt å se.)
(Oppdatering 2: Nå har også Marie Simonsen skrevet om det paradoksale i at Nina Karin Monsen prøver å framstille seg som "en ensom og modig dissident". Les! Det er ingen prekær mangel på politisk ukorrekthet)
Thursday, April 16, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
hei Bjørn.
ReplyDeleteDu vet nok at jeg liker bloggen din, men at vi er uenige i denne saken:)
Jeg synes faktisk at Monsen har bragt debatten på et høyere nivå enn mange homoaktivister forsøkte å få til. Hun har stort sett argumentert veldig bra og med stort fokus på barnets beste.
Du kommer ikke utenom at man ved ny lov om assistert befruktning sørger for at barn blir fratatt sine fedre, noe barnekonvensjonen ikke ser positivt på. Ekteskapsloven og partnerskapsloven var så å si like, bortsett fra det som har med barn å gjøre.
Jeg er langtfra enig med Monsen i veldig mange saker, men jeg synes hun har bidratt godt i debatten om assistert befruktning og kjønnsnøytral ekteskapslov, selv om hun ofte kan virke litt vel arrogant;)
Jeg oppfatter det ikke slik at Monsen har hatt barnets beste i fokus. I min diskusjon med henne var hun ihvertfall innom veldig mange andre argumenter, som til dels virket veldig lite "gjennomreflektert".
ReplyDeleteHun mente at den felles ekteskapsloven var en trussel mot ekteskapsloven som institusjon, og at når også homofile får lov til å gifte seg, så vil heterofile ikke se noe poeng i å gjøre det, og vil slutte med det. Veldig mange heterofile har jo sluttet å gifte seg uansett (mens noen gjør det mange ganger), men akkurat den effekten hun snakker om der vil i tilfelle gjelde bare en liten gruppe heterofile. De aller fleste heterofile jeg har snakket med, er veldig uenig i dette.
Et annet argument hun bragte på banen, er at gamle kvinner som trenger stell, nå bare kan hente seg en kone fra Thailand. Så langt har de jo kunnet hente seg en mann fra Thailand, men det har ikke skjedd i særlig stor grad.
Når jeg (i en eller annen utløper fra hoveddiskusjonen) påpekte at det tidligere var påbudt å gifte seg hvis man skulle bo sammen, påsto hun at jeg bløffet, og sa at jeg ikke måtte blande sammen lovregler og sosiale konvensjoner. Heldigvis for meg var det lett å påpeke nøyaktig hvilken lovparagraf som hadde forbudt samboerskap.
Mitt inntrykk er altså et helt annet enn ditt: Monsen har kommet med en lang rekke påstander om felles ekteskapslov, ofte uten å begrunne dem, og hun har av og til vært på gyngende grunn rent faktisk.
En del av utspillene hennes tror jeg har styrket kampen for felles ekteskapslov. Når Monsen mener at en felles ekteskapslov gjør at heterofile ekteskap som allerede er inngått blir mindre verdt, tror jeg at mange heterofile ektepar ser på hverandre, tenker seg om, og kommer fram til at de synes ekteskapet sitt er nøyaktig like mye verdt som før.
Slik sett tror jeg "nei-sida" hadde tjent på å gjøre som du mener hun faktisk gjorde, nemlig å fokusere på "barnas beste". (Men som du naturligvis vet, mener jeg at felles ekteskapslov er bedre for barna enn alternativene.)
Ser på bloggen din at du kaller ole christian kvarme for ektremistbiskop... Ja vi trenger jammen slike blogere deg som står for en saklig debattering og respekt og toleranse for meningsmotstandere.
ReplyDeleteTakk Gud for at bloggere aldri har stått høyt i kurs!
Hei, "Anonymous".
ReplyDeleteTakk for vakre ord - om enn ironisk.
La meg sitere hele avsnittet fra bloggen hvor dette ordet ble brukt: "I et møte med Åpen Kirkegruppe har ekstremistbiskop Kvarme avslørt at han mener at homofile kan oppsøke psykolog eller psykiater for å få hjelp med sin legning, ifølge Dagsavisen. Kirkeminister Trond Giske tar sterkt avstand fra uttalelsene: Han "mener Kvarmes holdninger i ytterste konsekvens kan føre til at mennesker tar sitt eget liv," fortsatt ifølge Dagsavisen, og det har han jo helt rett i."
Du mener altså at jeg går langt i manglende "toleranse for meningsmotstandere". Da er det godt å se at Trond Giske, som jeg kommenterte, gikk adskillig lenger.
Selv om ordet "ekstremistbiskop" er å sette ting på spissen, så vil jeg stå på at det er "ekstremistisk" av en biskop å mene at noen av hans sognebarn bør gå til psykolog for sin seksuelle legning.
Men viktigst: jeg har problemer med å se at min bruk av ordet "ekstremistbiskop" er noe godt argument for at Nina Karin Monsen er "gjennomreflektert"...
Dette er sikkert lenge etter at du skrev disse innleggene.
ReplyDeleteNina Karin Monsen har, syns jeg, en måte å snakke på som er svært provoserende. Det er ganske forstyrrende å høre på henne, samtidig som man prøver å tenke hva hun sier.
På en måte er det fint at så ekstreme folk som Nina Karin Monsen kommer så til de grader i fokus, som da hun fikk "fritt ord" prisen. Ikke slik at jeg selv ville gitt henne prisen, eller mener hun fortjener den, men jeg har aldri tenkt så mye over ekteskapet som etter dette.
Jeg har en følelse av at Nina Karin Monsen betrakter ekteskapet som en institusjon som først og fremst skal gi en økonomisk ramme rundt livene våre. Mens moderne mennesker faktisk gifter seg av kjærlighet. Noe jeg vil tippe Monsen betrakter som naivt.
Monsen snakker om ekteskapet slik det først var tenkt. I en tid der en slik relasjon var økonomisk trygghet, juss og om hvordan slekt skulle visereføres. Ekteskapet i dag har lite med dette og gjøre.
Astri W. Goksøyr