Til forsvar for Håkon Haugli...

I Olav Torvunds blogg finner vi kritikk av Håkon Hauglis kritikk av Nina Karin Monsen. Torvunds innlegg avsluttes med "Vi trenger reflekterte personer som sier det vi ikke liker å høre. Nina Karin Monsen er en slik person, og det er dette hun har fått prisen for."

Jeg har forsøkt å legge inn en kommentar til dette innlegget, men foreløpig uten synlig hell. Derfor tar jeg isteden og gjengir svaret mitt her:

"Ved å gi prisen til Nina Karin Monsen og kalle hennes innlegg for “gjennomreflektert”, gir Fritt Ord et visst “godkjentstempel” til hennes debattnivå. Som det ble påpekt i Aftenpostens bokanmeldelse av hennes siste bok har hun en debatteknikk med utbredt bruk av skjellsord som virkemiddel. (”Monsens uomtvistelige bidrag til offentligheten ligger i hennes vilje til å fornærme sine motstandere. Sammen med Otto Jespersen og Georg Apenes driver hun det langt i klassen sitatvennlige injurier.”)

I en debatt jeg har hatt med NKM, har hun beskyldt meg for bløff, påstått at jeg har lite faktabasert kunnskap, at jeg er selvsentrert, feig og at jeg ikke kan tenke abstrakt.
Jeg innrømmer at dette ikke danner det beste utgangspunktet for på nøytralt vis å vurdere det hun skriver, men det gir ihvertfall en ganske sterk følelse av hvordan hun debatterer. (Debatten ligger i min blogg, til glede for alle som har lyst til å se om det er hold i hennes karakteristikker av meg.)

NKM ynder å framstille seg som en undertrykt, fornuftens stemme i en verden av motstand. Sannheten er at hun, til tross for sin debatteknikk, har fått statsstipend og fast spalte i Aftenposten. Og nå Fritt Ords pris. Det er mange andre - også motstandere av felles ekteskapslov - som i sterkere grad har fortjent prisen."