Melgaards overgrepsbilder

En svært interessant diskusjon om kunstens eventuelle moralske begrensninger har dukket opp i kjølvannet av et nytt kunstprosjekt fra Bjarne Melgaard. Han tar utgangspunkt i bilder fra blader utgitt av NAMBLA (North American Man/Boy Love Association) til å skape ny kunst.

Bildene er av halvnakne unge gutter, og Melgaard har ikke tatt seg bryderiet med å finne ut hvem guttene er eller hvordan bildene av dem har havnet i bladene til denne pedofilforeningen.

Det mest interessante spørsmålet for meg er omstendighetene rundt fotograferingen og publiseringen. Selv om bildene er av smilende unge gutter, kan de godt være tatt som en del av seksuelle overgrep. Og uavhengig av omstendighetene rundt selve fotograferingen kan publiseringen i et blad for menn som liker smågutter ha vært ulovlig og dessuten ubehagelig for barna. Å publisere dem på nytt kan være et nytt overgrep.

Selve bildene ser - ut fra det vesle man ser i Dagbladet - relativt "uskyldige" ut. Sally Mann viser for eksempel mer avkledde barn. I motsetning til Melgaard hadde imidlertid hun full kontroll over konteksten bildene var tatt i, og bildene var ikke satt inn i en pedofilisammenheng.

Kan kunstnere tillate seg hva som helst? Nei, det kan de opplagt ikke. Hvis Melgaard ikke hadde disse bildene fra før, ville han opplagt ikke kunne påberope seg noen rett til å tvinge barn til å kle av seg så han fikk fotografere dem. Men når fotografiene allerede finnes, mener han altså at han kan bruke dem uten å interessere seg for omstendighetene de ble tatt i og publisert i.

Altså: interessant kunst, men interessen overdøves av at det dreier seg om mulige seksuelle overgrep mot barn. Dette handler egentlig ikke om hva kunsten kan tillate seg i kunstens navn, men hva mennesker generelt kan tillate seg å gjøre mot barn.

(Se også Dagbladets sak "Lar seg ikke provosere av pedofili-kunst".)