Cecilie Asker vil ha kjedeligere Spellemannspris

Cecilie Asker kritiserer i dagens Aftenposten at Spellemannprisen i for liten grad gjenspeiler salgslistene. "At tiårets norske bestselger ble gjort fullstendig harpeløs, bør få konsekvenser for Spellemannprisens status som Norges viktigste musikkpris", skriver hun som en kommentar til at Sissel Kyrkjebø og Odd Nordstogas juleplate ikke fikk noen pris.

Generelt: Jeg har store problemer med å forstå hva som skal være poenget med en musikkpris hvis den i stor grad gjenspeiler salgstallene. Vi klarer jo faktisk å lese salgstall selv, og trenger ikke juryer til å regne ut hvem som har solgt flest plater i det siste.

Og mer spesielt: Spellemannsprisen skal jo handle om musikk. "Det lyser i stille grender" er riktignok en helt grei julesang, men det er ikke akkurat prisverdig nyskaping å spille den inn før jul. Kanskje juryene har kommet fram til at det er mer prisverdig å skrive ny musikk og kjempe seg fram som nykommer enn det er at to folkekjære artister spiller inn gamle julesanger?

Asker avslutter med følgende artige avsnitt: "Med priser og konkurranser som Urørt, Zoom og Bylarmstipendet har unge og fremadstormende artister allerede flust av muligheter til å få fortjent anerkjennelse. Det er derfor viktig at ikke Norges største og viktigste musikkpris blir brukt som arena på linje med disse. Det er jo begrenset hvor lenge publikum gidder å engasjere seg i et prisshow hvor mange av vinnerne er helt ukjente for dem."

Mon tro om ikke bestselgende artister i seg selv tar både salgstall, anmeldelser og penger som anerkjennelse. Det er derfor viktig at ikke Norges største og viktigste musikkpris blir brukt kun for å repetere denne anerkjennelsen. Det er jo begrenset hvor lenge publikum ville gidde å engasjere seg i et prisshow hvor prisvinnerlistene var en kopi av salgslistene.