Ytringsfriheten og dens grenser

Dette er en herlig tid for å diskutere ytringsfrihetens viktighet og begrensninger.

Jeg mener at Dagbladet har en selvfølgelig rett til å trykke tegninger av griser, men at det var en gal redaksjonell avgjørelse å gjøre det. Hele saken var en ikke-sak (at noen har lagt inn krenkende lenker på PSTs facebookside og at PST ikke har rukket å fjerne dem), og vi ville faktisk ha forstått "saken" utmerket uten å se tegningen - og især uten å se tegningen blåst opp på forsida.

Jeg mener at de som følte seg krenket har en selvfølgelig rett til å arrangere protestmarsjer, men synes nok at noen har sviktet når det ikke var andre demonstrasjoner å velge å delta i enn den som ekstremisten Mohyldeen Mohammad holdt appell for. Det var mange som ønsket å markere sin motstand mot Dagbladet men som ikke støtter Mohammad.

Mohammad har også en selvfølgelig rett til å uttale seg. Men jeg er usikker på om det er et resultat av dumskap eller et ønske om å tilspisse situasjonen når han advarer mot et norsk 11. september.

Han har også en selvfølgelig rett til å si at han ikke liker homofile, men å si at det å støtte drap på homofile er en religiøs plikt bikker sannsynligvis over grensen til å oppmuntre til kriminelle handlinger, og da har han ikke lov til å komme med disse utsagnene i Norge. Jeg er enig med Linn Beate (Linn Beates liberale i at LLH har gjort en god jobb her, og at anmeldelsen er helt på sin plass.

Og så er det Siv Jensens selvfølgelige rett å fiske i opprørt vann, og gjøre seg mye dummere enn hun er ved å gi inntrykk av at Mohammad er uttrykk for mange norske muslimer. Hun fortsetter også å bruke uttrykket "islamisering", noe som fortsetter å fordumme debatten, og det er også hennes rett og noe hun er tjent med. Men jeg skulle veldig gjerne heller sett en debatt om hvilke negative, konkrete utslag denne såkalte "islamiseringen" gir og diskutere løsninger på konkrete utfordringer. Det er alltid vanskelig å finne løsninger på udefinerte problemer.

Abid Raja synes jeg har gjort en fin jobb i å nyansere denne debatten. Flere andre har også sagt fornuftige ting. Men de store overskriftene får de som oppfører seg som elefanter i glassmagasiner: Dagbladetredaktøren, Mohyldeen Mohammad og Siv Jensen. Det er bekymringsfullt.