Manglende integrering

Vi trenger en debatt om hva slags samfunn vi ønsker at Norge skal være i framtida. Og Siv Jensen må ikke få være alene om å legge premissene for den debatten.

For meg finnes det noen grunnleggende utgangspunkt:
- mennesker er først og fremst enkeltindivider, ikke først og fremst medlemmer av grupper
- det er et mål at alle som blir født i Norge - og alle som kommer til Norge i voksen alder - føler seg som fullverdige borgere med de samme grunnleggende rettigheter og plikter

Det første punktet innebærer ikke at det er uinteressant å snakke om for eksempel "muslimer", men at man må ha klart for seg at gruppen muslimer består av mange enkeltindivider. Alle homofile muslimer mener neppe det samme i alle saker som alle imamene gjør. Kvinnelige muslimer som søker jobb i politiet er heller neppe enige om alt. Og så videre. Å snakke som om Norge er delt i to grupper - muslimer og nordmenn - er fordummende. Det finnes muslimske nordmenn, utlendinger som ikke er muslimer, nordmenn som ikke er muslimer men er enige med flertallet av muslimer i sentrale verdispørsmål og så videre.

Når det kommer til det andre punktet, observerer jeg at folk tenker veldig ulikt om hva som står i veien for å nå dette målet. Jeg mener at viktige hindre finnes på "det norske samfunnet" sin banehalvdel. Det at folk med "rare navn" systematisk diskrimineres ved ansettelser, er ett slikt hinder. Hvis politiet oppfattes som rasistisk, vil det være et annet hinder.

Det kan være mange årsaker til at politiet kan oppfattes som rasistisk. Et viktig virkemiddel for å hindre at politiet oppfattes rasistisk, er å få et mer mangfoldig politi. Et mer flerkulturelt politi vil vanskeligere oppfattes som rasistisk. Dermed vil en større andel av befolkningen ha tillit til politiet - og dermed er en sentral byggestein på plass.

Hva så med frykten for at islam skal bli en statsbærende religion i Norge - i vårt århundre, som Fremskrittspartiet fabler om? Selve tanken er jo til å bli livredd av - vi har jo nettopp fått ristet av oss kristendommens kvelende kontroll over våre liv, for eksempel har homofile bare fått lov å gifte seg i knapt to måneder. Men ideen om at Norge snart styres av konservativt islam undervurderer sterkt hvor påvirket folk blir av å leve noen generasjoner i et samfunn. At samtlige av dagens muslimer i Norge skal få barnebarn som vil ha kvinner ut av arbeidslivet - det er eventyrskriving. Alle Fremskrittspartimedlemmer som seriøst mener dette bør ta en prat med sin egen bestefar, og se om de er enige med bestefaren om alt...

Mange norske muslimer har skremmende holdninger på mange områder - for eksempel til kvinners plass i samfunnet og til homofile. Men det finnes sannelig nok av grumsete holdninger blant norske ikke-muslimer også. FrPs valgkamp-skremselspropaganda bidrar ikke positivt. Derimot vil en levende verdidebatt (og kunnskapsrik debatt om alle spørsmål) bidra til holdningsendringer. Vi må være arrogante nok til å tro at demokratiske, liberale synspunkter har styrke nok til å stå seg gjennom diskusjoner?