Overdreven kompromissvilje, manglende prinsipper og maktarroganse

"En svekket regjering" sier opposisjonen etter regjeringens blasfemiflause (VG).

Hovedsvekkelsen består ikke i at de hadde et forslag og så går tilbake på det. Svekkelsen består derimot i at de har avslørt seg grundig på tre punkter:
- viljen til å kompromisse har gått så langt at grunnleggende prinsipper er borte. Et så sentralt spørsmål som ytringsfrihet blir en forhandlingsbrikke.
- regjeringspartiene mangler den ryggmargsrefleksen som for eksempel (eller især) Venstre har i dette spørsmålet. Venstre mener at samfunnet går framover gjennom en god debatt hvor synspunkter brytes, ikke ved at man forbyr utsagn som andre føler seg "støtt" av.
- maktarrogansen har nådd så langt at Stoltenberg mener at et så sentralt verdispørsmål kan vedtas i regjeringskonferanse, og at de folkevalgte (som som kjent sitter på Stortinget) ikke skal få påvirke.

Honnør også til Jagland som så denne maktarrogansen og reagerte. Det er godt å se Stortingsrepresentanter som står opp for Stortinget som institusjon og ikke ser alt som et partipolitisk spill.

Rent mediehåndteringsmessig inneholder saken en nyttig påminnelse: skal du forby noe, bør du ha klar eksempler på hva du vil forby og kunne snakke overbevisende om at det er en fordel å forby det. I denne debatten ble regjeringspartiene løpende rundt og si "nei, det skal ikke forbys" og "ikke det heller"...