Nudistenes frihetsfølelse

DinSides Hans Kristian Krogh-Hanssen har, etter eget utsagn, fått et "nakensjokk", idet han forvillet seg inn i friområdene på Maspalomas på Gran Canaria.

Men det han er mest opptatt av er hvorfor nudistene gikk med t-skjorte. Han påpeker at det var en kjølig bris, og skriver: "Den stoppet nemlig ikke nudistene i sin nakenmarsj. De kledde bare på seg en t-skjorte oventil. Thats it. Så hva er egentlig denne frihetsfølelsen de snakker om? Å være helt naken, eller å få rygget kjønnsorganene ut av garasjen med en gang det byr seg en mulighet...?"

Som vanlig er det skummelt å snakke om følelsen til en hel gruppe, men hvis jeg skal overgeneralisere litt, tror jeg det forholder seg slik: frihetsfølelsen nudistene snakker om, handler ikke først og fremst om å være naken hele tida, men om å kle seg hensiktsmessig, uten å måtte ta hensyn til sosiale konvensjoner og mote. Å ha på seg ei t-skjorte kan være et resultat av at man er blitt litt solbrent på skuldrene eller at man fryser på ryggen. Krogh-Hanssens implisitte syn er visst at skal man først kle på seg, må man begynne på midten. Dette er nettopp et eksempel på en konvensjon som nudistene kan føle frihetsfølelse fra. (Rent praktisk er det vel for øvrig enklere å kle på seg ei t-skjorte enn en shorts i ørkenen - siden shortspåkledning gjerne medfører at man må ta av seg skoene, noe som igjen fører til sandproblemer...)

Det er litt artig at Hans Kristian Krogh-Hanssen blottstiller sine egne konvensjoner og bruker disse til å mistenkeliggjøre andre, mens selve utgangspunktet var at han rotet seg inn i et område hvor nettopp friheten fra disse konvensjonene var et poeng.