Nei og ja til muslimsk skole

Bystyret i Oslo sa i går nei til muslimsk skole i Oslo.

VG skriver: "Kunnskapsløftets læreplan for grunnskolen skal følges, men KRL-faget skal byttes med MRL, som består av menneskerettigheter, religion og livssyn, med særlig vekt på islam. Den andre endringen i forhold til læreplanen er at skolen vil tilby arabisk som fremmedspråk." Dette innebærer altså i så fall at skolen skal følge opp alle de forpliktende formuleringene i Kunnskapsløftet om homofili, for eksempel. Det er interessant.

Personlig er jeg imot muslimsk skole i Oslo. Og kristne skoler. Jeg tror det beste for integreringen ville ha vært om ingen følte behov for egne skoler basert på religiøse oppfatninger. Imidlertid er jeg enda sterkere imot at jeg - eller noen andre - skal bestemme hvem som skal få starte skoler - så lenge kravene i læreplanverket er oppfylt. Slik befinner jeg meg i et typisk Venstre-standpunkt: jeg synes det er trist at den muslimske skolen trengs, men er mot å forby den. På samme måte er jeg sterkt imot Siv Jensens lefling med fremmedfrykt, men sterk tilhenger av hennes rett til å lefle. Jeg synes det er synd at så mange velger å ta abort, men mener at det uansett er best at kvinnen selv tar avgjørelsen - tidlig i svangerskapet.

Det er generelt sett ganske vanlig for meg at jeg befinner meg som motstander i sak, men likevel må bruke krefter på å forsvare motstanderens rett. Fremskrittspartiet er i motsatt posisjon: de er, som Sondre Olsen påpeker, tilhenger av friskoler men motstander av muslimske friskoler. Fremskrittspartiet har prinsipper, men tar ikke fem øre for å fravike dem hvis det kan ramme muslimer.