Venstres rusomsorgspolitikk - mer enn heroin

Grorud Venstre arrangerte et åpent møte på Steinbruddet i kveld. Ola Elvestuen, Venstres nestleder (og leder i Venstres programkomite) innledet om Venstres rusomsorgspolitikk, og etterpå var det åpent for spørsmål.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke er noen ekspert på rusomsorg. Jeg tillater meg likevel å være stolt av at Venstre har så fremtredende politikere som tar rusomsorg så på alvor. Elvestuen la vekt på at man har et helhetlig perspektiv. Det forebyggende arbeidet må styrkes, det må opprettes et akuttmottak med tilstrekkelig kapasitet (etter modell av Stockholm), det må være et tilstrekkelig behandlingstilbud og det må være et ettervern. Men viktigst av alt: disse tingene må henge sammen - det må bli slutt på at man har en "pause" på flere måneder mellom avrusning og videre oppfølging, for eksempel. Elvestuen nevnte som et eksempel at folk som blir tatt i mot på Legevakta med overdose, sendes ut igjen uten at de får noen systematisk oppfølging, ut over en lapp som de selv skal gi til fastlegen sin.

Naturligvis ble heroinassistert behandling også et viktig tema på dette møtet. Elvestuen presiserte at dette ikke er noen hovedløsning på problemene i rusomsorgen, men at det vil være noen få som ikke lykkes med å bli rusfrie innen de andre tilbudene, og som vi likevel ikke må gi opp. Tall fra Frankfurt og Zurich tyder på at man kan få overdosedødsfallene dramatisk ned og livskvaliteten opp ved denne behandlingsformen. Disse tallene må man ta seriøst og se nærmere på.

Jeg har også sans for Elvestuens presisering når det gjelder kriminalitet: For Venstre vil det alltid være hensynet til den enkelte borger med rusproblemer som skal være avgjørende - det at kriminaliteten går ned ved heroinassistert behandling (både fordi den enkelte rusbruker ikke må gjøre straffbare handlinger for å få penger til stoff og fordi markedet for narkotikaen som organiserte kriminelle selger blir redusert) er ikke nok i seg selv. Hvis forsøk med heroinassistert behandling ikke skulle vise seg å gi gode resultater for den enkelte ligger det ingen prestisje i å opprettholde tilbudet.

Til slutt noen ord om Steinbruddet: det er blitt et veldig trivelig møtelokale og kafé (med ymse kulturtilbud) relativt sentralt plassert på Kalbakken (noen få minutters gange fra senteret). Jeg håper stedet klarer seg.