Norsk Tipping - pengemaskin uten styring?

Det er interessant å lese om Riksrevisjonens ramsalte kritikk av Norsk Tipping (i Aftenposten).

Gir du en person en melkeku, blir du ikke fascinert av at han er i stand til å gi deg melk. Men i Norge har vi en tendens til å bli kjempeimponert over Statoil fordi de klarer å skaffe penger ved å selge olja vår, og over Norsk Tipping fordi de klarer å få inntekter ved å arrangere lotterier.

Spillemonopoler er naturligvis pengemaskiner i alle land, og kan som sådan få betydelig goodwill. Det er viktig at departementet holder nøye oppsyn med de store inntektene, slik at det ikke utvikler seg ukultur - slik det nærmest automatisk blir tilløp til i enhver organisasjon som ekspanderer og som genererer store inntekter.

Det ser - for å si det mildt - ikke ut som at dette overoppsynet har vært særlig grundig i tilfellet Norsk Tipping.

Spesielt Reidar Nordby jr. har hatt en relativt fri rolle, ser det ut til. Aftenposten skriver for eksempel at "Nordby benyttet seg av Norsk Tippings adresse da han ble utnevnt som Sveriges honorære konsul for Hamar. Sekretæren hans, som var ansatt i Norsk Tipping, ble satt til å utføre arbeid i tilknytning til dette vervet." Riksrevisjonen kommenterer tørt "Det å utøve konsulære tjenester for Sverige ligger utenfor Norsk Tipping AS' formål."

Riksrevisjonen har reist mange viktige spørsmål. Nå må det svares ordentlig - og deretter ryddes opp.