Svarte katter som krysser veien

Et innlegg om "half-beliefs" i Skepsis blog fikk meg til å skrive følgende svar:

Jeg har et par ganger gått tur og sett en svart katt i ferd med å krysse veien foran meg. Da har jeg kjent på valget mellom å sette opp farten et lite hakk, slik at jeg rekker å komme forbi før den svarte katten krysser veien foran meg, eller å fortsette i samme tempo, og rolig se at katten krysser foran meg.

Jeg er naturligvis "hellig" overbevist om at mitt liv vil være helt upåvirket av om en svart katt krysser veien foran meg eller ikke. Samtidig føler jeg en viss indre motstand mot å gjøre ingenting - som du peker på koster det meg veldig lite å sette opp farten litt, slik at katten ikke kommer seg over foran meg...

Og logikken minner meg om Pascals veddemål. (I min sammenheng blir det altså: hvis det skulle være slik at svarte katter ikke påvirker mitt liv, vil det ikke spille noen rolle hva jeg gjør. Hvis svarte katter som krysser veien foran meg, bringer ulykke, bør jeg sette opp farten. Altså bør jeg sette opp farten, fordi det i noen tilfeller kan føre til noe positivt, men aldri noe negativt.)

Naturligvis bryter dette "veddemålet" sammen hvis jeg tar med muligheten av at svarte katter som krysser veien foran meg faktisk bringer lykke. Men det virker som at jeg - og kanskje andre mennesker - har en tanke om at uansett hvor usannsynlig noe er, så er det en anelse mer sannsynlig hvis noen engang har påstått det. Altså: et hierarki av påstander:
1. ting jeg tror på
2. ting jeg ikke tror på, men som jeg har hørt påstått
3. ting jeg ikke tror på, og som ingen heller har påstått.