Som ventet har Økokrim sett at Navarsetes armbåndsak ikke er en korrupsjonssak. (se VG)
Derimot er det en politisk pinlig sak og en mulig skattesak.
Jeg er en av mange som tenkte at skattebiten av saken var ute av verden da hun la fram papirer på at hun hadde innberettet "gaven". Men så viser det seg altså at hun nekter plent å svare på om hun faktisk skattet av den - noe som jo gjør en mistenksom. For det kan fortsatt hende at hun ikke tydelig nok har gjort det klart for skatteetaten at "gaven" er mottatt i jobben hennes, og at den derfor er skattbar. Når det blir reist tvil om hun faktisk har skattet av "gaven", er det pussig at hun nekter å svare på om hun faktisk har gjort det.
Politisk sett er det uansett snodig at man kan beholde kjempedyre gjenstander og innbille seg at det er greit.
Samtidig er jeg nok enig med dem som mener at Riis-Johansen-skandalen er enda større. At våre skattepenger brukes til å finansiere politiske partiers virksomhet er jo ikke noe nytt - det skjer i form av partistøtte etter transparente regler. Men at deler av staten så deler ut mer penger til partier de føler at de bør holde seg inne med, er en stygg uting.
Og så sier mange at dette heller ikke er korrupsjon. Det er greit - så lenge Riis-Johansen faktisk ikke kjente til pengestøtten, kan han personlig ihvertfall vanskelig ha vært påvirket av den (selv om folk rundt ham kan ha blitt det). Men det er viktig å ha klare regler blant annet for å slippe å måtte gå inn i tankelesning i hver enkelt sak, for å finne ut hva hver enkelt statsråd visste.
Friday, September 17, 2010
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment