Slik er nordmennene

Det er litt artig å se at det har kommet en ny bok om Norge og nordmenn. Den heter "The World’s Best Place: Norway and the Norwegian" og er skrevet av Solveig Torvik. Ut fra medieomtalen gjenforteller boka mange myter om Norge: at nordmenn ikke vil snakke med fremmede, at vi hater de rike og at vi er redd for å diskutere ubehagelige temaer.

Torvik er opptatt av at nordmenn stemmer på partier, ikke på enkeltpersoner. "They have no elected representatives; lawmakers have no constituents and offer no constituent services," sier hun. Fra vårt synspunkt er kanskje dette litt snodig kritikk. Ut fra rent tallmessige overveielser er det vel rimelig å tro at vi har et vel så nært forhold til våre folkevalgte (som i snitt representerer rundt 30000 mennesker) enn USAs folkevalgte (på føderalt nivå), som hver representerer flere hundre tusen. Det er nok enklere for nordmenn å få sine representanter i tale enn for USAnere.

Hun reagerer også på at pressen godtar at politikere får godkjenne sitater før de trykkes. "This highhanded behavior by Norway’s political class suggests a contempt for the role of the press in a free society and for the citizenry." sier hun, og mener at media ikke ser seg som vaktbikkjer. Dette ville nok VGs smykkejournalister hatt mye å si om.

Generelt virker boka altså nokså svak, men det er likevel artig å se. Og så kan vi naturligvis være redd for at vårt inntrykk av USA er like unyansert som denne bokas inntrykk av nordmenn...