Sunday, September 26, 2010

Teater: Byggmester Solness

Det var nylig Ibsenfestival igjen. Det eneste jeg så denne gangen var en kinesisk oppsetning av Byggmester Solness. Var det bra? Jeg vet ikke.

La meg forklare: Oppsetningen var – rimeligvis – på kinesisk. Og jeg oppdaget to ting om teater som jeg naturligvis burde ha forstått før. For det første: Mye av troverdigheten til karakterene ligger i måten de uttaler seg. Når jeg ikke er i stand til å vurdere setningsmelodi og sånt noe, blir mye av grunnlaget for å synes noe om stykket borte. For det andre: Å se på tekstingen (som var plassert høyt over skuespillerne, oppunder taket) gjør at jeg nesten ikke får sett på skuespillerne.

Kort sagt: når jeg verken ser skuespillerne eller er i stand til å vurdere måten de snakker på, blir det ikke så fryktelig ulikt å lese et teaterstykke.

Naturligvis overdriver jeg litt. Jeg så jo skuespillerne en del av tida. Jeg så for eksempel at regissøren hadde valgt å plassere skuespillerne slik at de ofte sto vendt mot publikum istedenfor å stå vendt mot hverandre. Det var lange samtaler hvor skuespillerne ikke så på hverandre men så på oss. Det fungerer fint i et Jon Fosse-stykke, hvor man uansett ofte får følelse av at folk snakker mer med seg selv enn med hverandre, men ikke nødvendigvis like godt hos Ibsen.

Det var altså ingen stor teateropplevelse.

No comments:

Post a Comment