Prioriteringer i helsevesenet

Aftenposten har hatt noen oppslag om prioriteringer i helsevesenet i det siste. – Det hører med til det medisinske ansvar å prioritere. Det må vi forvalte til beste for pasientene, sier professor og hjertekirurg Odd Geiran på Rikshospitalet til Aftenposten.

Jeg synes det er strålende at disse prioriteringene blir synlige. I intervjuet peker Geiran på at det opplagt ikke er mulig å gi den aller dyreste og beste behandlingen til absolutt alle pasientene. Kommer det en ny kreftmedisin som kan helbrede enhver kreftpasient, og det koster en milliard kroner å utvikle en dose, vil vi naturligvis ikke ha råd til å ta den i bruk, for eksempel.

Måten politikere tradisjonelt har håndtert dette på, er å late som det ikke eksisterer. Man har prøvd å sørge for at avgjørelsene tas på lavest mulig nivå, nærmest pasienten - det vil i praksis si lengst mulig unna politikerne. Og hvis en lege ved en glipp nekter behanling til en rik og ressurssterk pasient med journalister i vennekretsen, overprøver politikerne avgjørelsen, men sørger samtidig for at det i minst mulig grad skaper presedens.

Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen gir flere eksempler på pasienter som ikke får behandling: For eksempel: Pasienter med alvorlig hjertesvikt får ikke operert inn hjertepumpe som kan opprettholde liv når pasientens eget hjerte svikter. Kun de som venter på hjertetransplantasjon får slik behandling. "Dette er behandlingsformer som er så ekstremt kostbare og hvor det er så lite å vinne, at vi mener det er feil å bruke helsetjenestens ressurser på det."

Det er mye sunnere at diskusjonene tas på dette nivået enn at hver enkelt sak avgjøres ut fra hvor god den enkelte pasientens familie er til å komme fram i pressen...