I forrige innlegg skrev jeg om at NRK har laget et innslag fra Regina Galindos performance i Oslo for en stund siden. Etter at performanceartisten hadde vært naken en stund, kom en tilskuer fram og begynte å kle på henne. Så gikk denne tilskueren tilbake, og en annen kom fram og tok av henne klærne igjen. Dette ble kommentert slik av den første tilskueren: "Jeg synes akkurat det at det kom en og tok av henne, speiler bare hvordan menn vil ha kvinner; avkledd; og vi vil kle dem på."
Dette utsagnet irriterer meg av minst to årsaker: For det første er det naturligvis mange kvinner som gjerne vil ha kvinner avkledd, og mange menn som ikke bryr seg. Minst to av tilskuerne på performancen var homofile, og kvinnen har ingen rett til å forutsette at mannen som tok av artisten klærne, var heterofil og var interessert i å se artistens kropp naken.
Men for det andre tror jeg det er mer rimelig å tolke det som skjedde som et uttrykk for ulikt kunstsyn. Det å gå fram og delta i et kunstverk er fortsatt ganske radikalt for mange, og man kan se mannens rolle som en som "gjør godt igjen" det inngrepet kvinnen hadde gjort, slik at performancen kunne fortsette. Jeg vil sammenlikne det med det som hendte da noen for en stund siden mislikte å se Rudolf Nilsen naken (jeg snakker naturligvis om skulpturen på Rudolf Nilsens plass i Oslo). Noen hengte på ham et tøystykke som dekket hans midtparti. Noen uker senere tok noen det av igjen - sannsynligvis fordi de mente at kunstverket kom mer til sin rett uten tøystykket.
Å tolke alle menn som heterofile opprettholdere av tradisjonelle kjønnsroller, kan bære galt av sted.
Tuesday, December 23, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Så klippet nå. Jeg ser mannen som kledde av henne som en som ønsker å gjenopprette hennes kunstneriske autentisitet. Dette er noe positivt - et ønske om å frigjøre individet fra utenforståendes ønsker, og hadde ikke noe med seksualitet å gjøre.
ReplyDeleteSiden vi er inne på kjønnsperspektivet: Hvem ville tatt initiativ til å kle av/på en naken mannlig performance-artist? Og hvilke tolkninger ville det ha ført til?
Jeg tipper en naken mannskropp i en slik situasjon i mindre grad ville ha blitt tolket i et seksualisert perspektiv. En naken mannlig performance-artist ville kunne bli tolket som "Man" - et mer nøytralt kroppsliggjort uttrykk for utbytting, makt etc. Dette henger sammen med en generell seksualisering rundt kvinnekroppen. Er mannskroppen i vår forståelse selve normen for mennesket, og kvinnekroppen noe annet - noe mer? Kanskje derfor er kvinnekroppen tilsynelatende så mye mer ladet med mening.
En kvinne som hadde kledd på en naken mann tror jeg først og fremst ville blitt plassert i en morsrolle hvor omtanke og ansvar står sentralt. En mann som hadde kledd på en naken mann kunne f.eks bli sett på som ansvarlig, initiativrik, voksen. Merk fravær av tolkninger som inkluderer seksualitet her.
Hvorfor er hun nødt å være naken for å få gjenopprettet sin kunstneriske autensistet? Går ikke dette nettopp inn på de forhold som har gjort det vanskelig for kvinner å tre inn i kunsthistorien som kunstnere og ikke kun som objekter? Dette verket kan sees i mange forskjellige kontekster, men til slutt må man ta stilling til kunsthistorien og hennes kunstnerskap generelt( da sikter jeg til offer rollen).
ReplyDeleteMan kan ikke tolke et slikt verk uten den sosiale konteksten og det er helt klart at hadde det vært en naken mann så ville nok assosiasjonene blitt annerledes da mannen i utgangspunktet aldri har blitt sett på som et estetisk objekt.
Er enig i at det ene utsagnet blir en "lettvint" løsning i tolkningen av hva mannen gjorde, men synes det også sier noe om de forhold kvinner har levd under. Ikke bare i samfunnet, men også generelt i kunsten( the male gaze). Performancen hadde absolutt ikke vært den samme om han ikke hadde gjort det.
Til "Anonymous": Du spør "Hvorfor er hun nødt å være naken for å få gjenopprettet sin kunstneriske autensistet?" Det er ingen som har sagt at hun er nødt til det, men det er en mulig tolkning av mannens handling at det var det han ønsket å bidra til. Det var kunstneren selv som ønsket å kle seg naken, og det er derfor ikke urimelig å tolke mannens handling som en gjenopprettelse av den tilstanden hun var i før publikum begynte å "blande seg inn".
ReplyDeleteJeg kjenner begrepet "the male gaze" og forstår at det dekker en realitet, men samtidig forenkler det naturligvis. Det er vel ingen tvil om at for eksempel Davidstatuer også har vært utsatt for "the male gaze". Greske vaser med homoerotiske motiver har også vært laget for "the male gaze", sannsynligvis, og sannsynligvis har levende menn også blitt sett på som estetiske objekter. Mann-kvinne-dikotomien blir ofte for enkel, og det introduserer interessante nyanser når man rokker ved den.