På tirsdag var jeg på Les Misérables på Oslo Nye, sponset av min snille arbeidsgiver.
Jeg gikk med store forventninger. Jeg kjenner stykket godt - har lest boka, sett stykket i London og har hørt massevis på stykket. Jeg merket det veldig godt gjennom stykket, siden den engelske teksten surret rundt i hodet mitt mens sangerne sang norsk. Det er et fabelaktig stykke, med latter og sorg, romantikk og dramatikk.
Naturligvis merkes det at Oslo Nyes scene er ganske beskjeden, men stort sett var det en storartet forestilling. Erik Wenberg Jacobsen var en strålende Jean Valjean, Dennis Storhøi en fornøyelig Thénardier, mens også de som sang Marius og Gavroche var veldig gode. Andre av sangerne var mer utrygge.
Svein Sturla Hungnes' regi synes jeg var god - med mange sterke tablåer. Det vanskeligste å gjenskape på ei lita scene er barrikadescenene, men det meste fungerte godt. Musikken (i sing-back) var litt tander til tider, men absolutt til å leve med.
Det føltes litt merkelig å se et slikt "stå på barrikadene og kjemp!"-stykke betalt av arbeidsgiver mens fagforeningen vår satt og forhandlet med dem og streiken var nær. Det pågangsmotet stykket ga blir nyttig å ha med hvis det blir streik... :-)
Thursday, May 28, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Det var vel strengt tatt ikke sing-back da, de har jo et orkester som spiller live, de sitter i graven:)
ReplyDeleteUff da, da misforsto jeg Svein Sturla Hungnes' kommentar før stykket. Han sa noe om at på grunn av musikken var stykket nøyaktig like langt hver kveld. Det er jo et kjent fenomen ved sing-back. I tillegg satt jeg på rad 4 uten å se noe tegn til orkester, og med bakgrunn i dette og at det var litt dårlig lyd gjorde at jeg trodde det ikke var noe orkester der. Beklager.
ReplyDelete