Teaterforestillingen fra helvete

Dagens høydepunkt i Aftenposten er oppslaget om oppsetningen av Vildanden under Festspillene i Bergen.

Forestillingen skulle vare i fem timer, noe som er krevende nok. Da den hadde vart i ni timer, og man fortsatt var i første akt, grep festspilldirektør Per Boye Hansen og stoppet stykket. Da var klokka rukket å bli ti over halv tre om natta. To tredjedeler av publikummet var gått. Man kan ha en mistanke om at en del av de som fortsatt var igjen, var igjen fordi det ikke ville ta seg ut at de gikk.

Riksteatrets direktør Ellen Horn var ganske skarp i sine kommentarer: "Når publikum helt uforberedt blir sittende til over halv tre om natten, og man ennå befinner seg i første akt, ja da har man for lengst passert en smertegrense. Spesielt fordi lyden på musikken i tillegg var så høy. Personlig følte jeg et kvalmende ubehag, og slet veldig med at det aldri tok slutt." (min utheving)

Regissør Vegard Vinge sier til BT at "Vi jobber med langsomhet. Det kan være slitsomt, men det er slitsomt å komme under huden på folk. Det handler heller ikke om å bli ferdig. På mange måter er hele uken én oppsetning. Vi bruker den tiden vi trenger. Men vi blir jo glad i de publikummerne som er igjen til slutt." Sannsynligvis ville det fungert bedre om publikummerne fikk vite om lengden av stykket før de kom...