Norsk politikk (in brief)

Når man er utenfor rekkevidden av norske massemedia noen dager kan det fort bli litt mye på en gang når man først skal prøve å komme à jour igjen. Nå må jeg blogge om Giskes liksomytringsfrihet, Sponheims penislengde og Frieles ”silkehomser” – alt på en gang…

Giske mener at også småpartiene bør få komme til orde, bare de gjør det der ingen ser og hører dem. Det blir en artig variant av Speaker’s Corner, bare mye mer bortgjemt. (Men nå er jeg naturligvis urettferdig, han har jo også prøvd å instruere NRK til å ta seg av dem, dog på en tilstrekkelig uklar måte til at kringkastingssjefen ikke trenger å forholde seg til den – og dermed gå i protest.)

Sponheims penisstørrelse har jeg – i motsetning til Kristin Halvorsen – ingen kjennskap til. Men jeg har et lønnlig håp om at den ikke er så stor at den blir den største saken i valgkampen. Men hvem vet – kanskje dette er de rødgrønnes nye strategi for å få oppmerksomheten bort fra langt mer pinlige saker? (”Lovte ikke du å gå hvis vi ikke hadde full barnehagedekning innen 2007, Kristin?” ”Sponheim har liten pikk!”)

Kim Friele har kritisert diverse personer for å være ”silkehomser”. Så fint – en ypperlig illustrasjon av at Monsen tar feil når hun snakker om ”de homofile” som en velsmurt propagandamaskin.

Naturligvis har Friele rett et stykke på vei. Det vil alltid være slik at de ”vellykkede” må ta til motmæle mot homohets selv om den først og fremst rammer andre og mer sårbare. I Fritt Ord-debatten reagerte Rossavik på at utsatte 14-åringer trekkes inn i debatten hver gang homohets diskuteres. 14-åringen trekkes imidlertid ikke inn for å kneble motparten, men for å få debatten opp på et anstendig nivå. Debatten trenger folk som prøver på det. Når Rossavik sier at ”vi” må tåle det ene og det andre, inntar han nettopp ”silkehomse”-posisjonen, og ikke en posisjon som solidariserer seg med de som ikke har kommet like langt enda. (Frieles kritikk av Lae, derimot, ser malplassert ut. Lae fortjener en unnskyldning.)

At Røkke fikk vilja si med Brustad fortjener vel ingen kommentar her – det var liten tvil om at det ville ende slik. Slik går det når staten skal leke minoritetsaksjonær – uten å forstå spillet.

Nevnte noen klimakrisa? Nei, den ble visst borte bak Sponheims penis denne uka.