Full forskningsdekning nå!

(Dette innlegget er nr. 1000 i denne bloggen.)

På et felles møte for Grorud og Bjerke Venstre denne uka påpekte noen det litt vanskelige med forskningspolitikken: det er vanskelig å si hvor mye som er nok.

Vi ser at lettfattelige slagord er lett å ty til i politikken. "Full barnehagedekning" er lett forståelig - tilsynelatende. "Full sykehjemsdekning" er et annet. (I realiteten er ikke slagordene så klare som de ser ut til - hvem ville for eksempel tro at "full barnehagedekning" innebar barnehager som ikke kunne fylle krav om pedagogisk kompetanse?)

I forskningspolitikken er det vanskelig å finne like bastante slagord. "Full forskningsdekning!" gir ikke mening. Ei heller kan vi kreve at alle som kommer opp med gode forskningsprosjekter skal få full finansiering fra staten. Dermed må man ty til pussige målsetninger som "treprosentmålet" (at forskningen skal få tre prosent av bruttonasjonalproduktet), som er å be om motspørsmålet "Hvorfor ikke 3,1? Eller 2,9?"

Andre politikkområder har tilsvarende problemer. For Venstre er det for eksempel viktig at det private initiativ skal ha gode vilkår, og at for eksempel kulturtilbudet for barn og unge skal trives i et samspill av offentlig støtte og privat initiativ. Hvordan slagordsformulere dette i konkurranse med slagordet "SFO for alle"?

Den som finner de gode slagordene for forskningen, vil hjelpe forskningspolitikken fram fra glemselen.