I denne mailen skal jeg sparke inn noen åpne dører, men det må jeg få lov til, for det er jo min blogg...
I går så jeg den norske filmen "Mars og Venus". Det var en fin film, men den minnet meg på hvor irritert jeg er på "teorier" av typen "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus". Heldigvis oppfatter jeg filmen som en kritikk av disse teoriene - Ida og Mathias handler som oftest forbausende likt i filmen, men sliter med å se hvor like de er.
Men altså: en del heterofile par finner åpenbart trøst i teorier om at kjønnene er så forskjellige at de nærmest er fra ulike planeter. Individuelle forskjeller forklares ved hjelp av kjønn. Dette har noen opplagte ulemper: man kan overse hvor like man egentlig er, og man kan overse enkeltmennesket og forholde seg til en kjønnsrolle isteden.
Jeg er naturligvis irritert på "teorien" dels fordi den er så heteronormativ. For hva sier den om homofile kjærlighetsforhold og ekteskap? Siden menn alle er fra Mars og kvinner alle er fra Venus, burde homofile forhold vært kommunikativt uproblematiske. Vi burde kunne tolke alt ut fra hvordan vi selv oppfatter ting, og alt burde gå greit. Men her kommer de rekende igjen, gitt, de individuelle forskjellene: det viser seg at de er langt større enn kjønnsforskjellene.
Men for all del, jeg har ikke engang lest bestselgerboka som gjorde "teorien" kjent, så det kan være mange godbiter der. Jeg skulle bare ønske at kjønn ble tonet noe ned som forklaringsvariabel av og til.
Sunday, October 18, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Amen. Av og til vil jeg veldig gjerne melde meg ut av kjønnssystemet. Ikke for det, jeg er jo kvinne og sånn rent genetisk og føler meg godt integrert i og er fornøyd med min egen kropp med pupper og mensen (ok, kanskje ikke mensen), men jeg identifiserer meg i stor grad ikke med populærkulturell "kvinnelig kjønnsidentitet", eller også samfunnets oppfatninger av hva en kvinne skal og ikke skal være. Tenk så fint det hadde vært å kunne ta pause fra det evinnelige kjønnsjaget, og heteronormativiteten i samme slengen? Det, og oppfatningen om at kjønn er binært. Da hadde jeg fått litt pause, i alle fall.
ReplyDeleteDet er så typisk kvinnfolk å komme med slike kommentarer, Caro!
ReplyDeleteNeida, det var en spøk...
Enda godt det var en spøk, "typisk kvinnfolk" er en kommentar som kan gjøre meg... Farlig >_>
ReplyDeleteBare et lite innspill når det gjelder heteronormativitet. Det som deles av den store majoritet vil alltid være normativt. Det gjelder ikke vare sexuell legning, men absolutt alt. Du tilhører majoriteten inntil du har kommet ut av skapet. På alle felt. Dette er nok ikke noe samfunnet kan gjøre så mye med. For når under 5 % av mennesker er homofile, har adhd eller er kristne, så må de aktivt fortelle om dette her, og de må belage seg på å svare på en del spørsmål for hver ny person man forteller det til. Men så skaper man heldigvis ikke personlige relasjoner hver dag, så litt hvile får man jo uansett;)
ReplyDeleteTil Anonymous:
ReplyDeleteJeg er nok ikke helt enig i at alt som deles av den store majoritet alltid vil være normativt. Det med å være kristne er et godt eksempel - selv om flertallet av den norske befolkning er tilhenger av statskirken, har de fleste vennet seg til at de ikke uten videre kan anta at den de snakker med er medlem av statskirken. Jeg opplever ihvertfall veldig sjelden at noen i utgangspunktet tar for gitt at jeg er kristen.
Årsaken er sikkert at det er såpass velkjent - og har vært "åpenhet" rundt - at folk har ulike religioner. Slik vil nok også heteronormativiteten langsomt svekkes.
Er dessverre ikke enig her. For det første er ikke flertallet av den norske befolkningen tilhenger av statskirken, men medlemmer. Begrepet "kristen" har ikke noen direkte verdi i seg selv, for ordet er gitt en subjektiv mening. Noe som gjør at man kan definere det slik som man ønsker. Det er et følelsesladet ord, og om en person forsøker å definere det, så vil en annen si: "Hvorfor skal du ta monopol på begrepet kristen? Du kan ikke si at jeg ikke er kristen bare fordi jeg har litt andre syn enn deg på ting." Til og med ku klux klan kaller seg for en kristen organisasjon. Derfor sier ikke begrepet så veldig mye. Om man bruker ordet "troende kristen" i stedet, så kan det kanskje være litt mer beskrivende. Begrepet "personlig kristen" er tatt av plakaten for lengst. Uansett, så nevnte jeg bare ordet kristen som eksempel. Kanskje det er bedre å bruke kategorier som er litt mer tydeligere som f,eks: homofil, venstrehendt, adventist, glutonallergi... Jeg tror det aller fleste tilhører en minoritet i en eller annen setting. Og siden det er noe som er sjeldent og alternativene er to. Så vil alternativet som tilhører majoriteten bli tatt som utgangspunkt. Jeg mener selv ikke det byr på store problemer, så lenge minoriteten blir respektert når man avklarer det. Om man lar være å legge følelser i alt, så gjør man det litt lettere for seg selv og for verden.
ReplyDeleteFint at du er enig i at "kristen" ikke er et eksempel på en slik kategori hvor det er stor grad av normativitet.
ReplyDeleteDet er også fint at heteronormativitet ikke byr på problemer for deg. Det viser seg imidlertid at det byr på problemer for andre, og det er derfor jeg er glad for at heteronormativiteten er i ferd med å svekkes.
Din tese om at det alltid vil være slik at majoriteten alltid vil være normativ, har jeg heldigvis ingen tro på. Stort sett møter vi nye mennesker med nysgjerrighet og er interessert i å bli kjent med dem, vel vitende om at de skiller seg fra "gjennomsnittet" på mange måter. Det er ikke slik at vi har en liste over egenskaper som vi uten videre antar at medmennesket har. Men akkurat når det gjelder seksuell legning har det vært slik.
Den siste setningen din er jeg litt usikker på. Naturligvis er det lett å være enig i at man ikke skal legge følelser i alt, samtidig mener jeg at det er sunt og riktig å legge følelser i ganske mye - ikke minst i mellommenneskelig samvær er følelser en viktig del.
Heteronormativiteten kan by på problemer om en homofil lar være å snakke om sitt privatliv til andre, fordi vedkommende føler at andre ser på en som unormal. Det var ikke aksept jeg henviste til i innlegget. Når du møter et menneske så vil ikke du tenke at det er 50 % sannsynlighet for at vedkommende er hetero eller homo, når det antas at under 5 % av befolkningen er homofile. Sannsynligheten for at et menneske du møter er hetro er mye større enn at det er homo. På lik linje er majoriteten høyrehendt fremfor venstrehendt. Har aldri hørt at de venstrehendte har snakket om høyrenormativitet av den grunn. Nå er nok sexuell legning en større del av identiteten enn hvilken hånd man bruker. LIkevel tror jeg at det er viktig at man snakker utifra et fornuftig språk som alle forstår, og ikke streber om å oversette følelser til logiske termer.
ReplyDeleteJeg mener du bommer når du sier at det bare er sexuell legning som har vært normativt i en retning. Når vi møter nye mennesker så er vi nysjerrige på hva det driver med. Du har helt rett, her er det ingen normativitet av den grunn at det kan finnes tusenvis av ting et mennesker driver med. Derfor blir ingen yrker eller interesser normgivende i stor grad. Når det gjelder legning, så finnes det i hovedsak 2 legninger, hvor den ene er fullstendig dominerende. Der finnes også mellomting her også, men over 99 % defininerer seg innfor 2 legninger, og 95 % av disse igjen definerer seg innenfor den samme. Derfor har ikke argumentet ditt hold når du sammenligner sexuell legning med andre ting. For andre ting er det ofte ikke i hovedsak to alternativer men tusenvis
Er enig med deg at man skal legge følelser i ganske masse. Noen ganger skal man faktisk våge å provosere også. Om man hadde hatt en homoparade gjennom Grønland, så ville det såret følelsene til en del muslimer. Regner med at du er enig i at man ikke skal la en gruppe sine følelser styre over andres? Og at man må forsøke å holde seg en til viss grad objektiv? Synes Erling Lae er en klok homofil som skjønner dette, det samme kan nok ikke sies om Kim Friele.
Når sa jeg at det "bare er sexuell legning som har vært normativt i en retning"? Jeg tror ikke jeg har sagt det. Derimot har jeg argumentert mot din påstand om at "det som deles av den store majoritet vil alltid være normativt". Jeg er altså uenig i at det alltid er slik, men det betyr ikke at jeg mener at det kun gjelder seksuell legning.
ReplyDeleteTallmaterialet ditt er interessant, men jeg vet ikke helt hvor du har det fra. Jeg tror mer enn 1 prosent anser seg for bifile.
Jeg er naturligvis enig i at vi ikke tenker at det er 50 prosent sannsynlighet for at en vi møter er homofil. Men det jeg peker på er at de fleste heller ikke tenker at det er 5 prosent sannsynlig eller 2 prosent. Heteronormativiteten består nettopp i at man ubevisst anser det for 100 prosent sannsynlig at vedkommende er heterofil.
Problemet med dette dukker blant annet opp i skolesammenheng (når en lærer tror at alle elevene i klassa er heterofile), på legekontorene (når en lege tror at alle pasientene er heterofile) osv. Konsekvensene er betydelige, og handler ikke om at noen lar følelsene ta overhånd.
Det siste avsnittet blir litt springende, og jeg klarer ikke helt henge med i svingene. Homoparade på Grønland kan være en god idé for å markere motstand mot vold mot homofile, for eksempel. I et slikt tilfelle handler det om ytringsfrihet. Erling Lae er en klok homofil, det er jeg enig i, og Kim Friele er det også. Jeg har stor respekt for dem begge. (Men begge navnene kom litt inn fra siden i denne diskusjonen - de er vel verken nevnt i mitt innlegg eller i noen av svarene?)
Hmm, her var det mye å ta tak i... Må si også jeg misstenker deg for å missforstå med vilje med å tolke ting bokstavelig, så du kan kverrulere litt og stille mange åpne spørmål slik at en diskusjon står med fullt av åpne tråder og man kan selv velge hva man skal legge trykket på. Dette synes jeg er simpelt, og du delegitimerer din egen "saklighet".
ReplyDeleteJeg prøvde å være så korrekt jeg kunne når det gjaldt tallmaterialet, med å si antagelser, i tillegg legge på en ekstra prosent når det gjaldt homofile. Men du fant en åpning når det gjaldt bifile. Det mest paradoksale var likevel at du selv ikke satt med noe tallmateriale. Du bare trodde, jeg også tror.. Om det er litt over eller litt under, er vel ikke så veldig relevant vel? Poenget var å si at det var en liten minoritet. om det er 1,2 eller 3 prosent vil jeg kalle en veldig liten minoritet.
Når det gjelder hvor stor prosent man tenker om en person er homo eller ikke, så tror jeg ikke folk tenker i prosent i det hele tatt. Jeg tror ikke man tenker i det hele tatt om en er homo eller ikke. Jeg selv gjør i hvert fall ikke det. Men du må ikke gå rundt å tro at det er like vanlig å være homo som hetero. Det vanlige er hetero fordi majoriteten er det, og det kan hverken jeg eller du gjøre noe med. Og det som er mest vanlig vil være normativt. Du må gjerne være uenig. Her mener jeg "vanlig", som det folk flest er.
Kan se problemet i offentlige sammenhenger, hvor læreren snakker som om homofile ikke eksisterer der dem er. Her har nok lærerne en oppgave å gjøre, å snakke et språk som gjør at homofile også kan være der de snakker. Men læreren må også kunne si at heterofili er det mest vanlige, det folk flest er.
Med homoparaden, mente jeg følelser. Det ville krenket følelsene til mange muslimer, fordi dere viser verdier som de ikke identifiserer seg med. Og når det gjelder ulike verdier, så er det noe som er veldig emosjonelt. Det kjenner du nok deg igjen i. Tror du blir emosjonelt anstrengt om en biskop sier at han mener at sexaliteten er mellom mann og kvinne. Jeg er av den oppfatning at det må du som homofil tåle å høre. Folk har ulike verdier, slik er det bare.
Grunnen til at jeg nevnte Erling Lae og Kim Friele, var for vi snakket om nettopp følelser. Kim Friele er en flink aksjonist og gjort mye for de homofile. Noen skarp analytiker derimot er hun ikke. DA tenker jeg på å skille mellom person og sak.
PS! Mulig jeg har bommet på en liten desimal av et eller annet slag. Håper likevel du bruker sjønn når du kommenterer det viktige fra det mindre viktige.
Jeg misforstår ikke med vilje. Men det er sant at det blir mange åpne tråder etter hvert. Men for meg er altså hovedtemaet om heteronormativitet er et problem (det mener jeg helt klart at det er), om det må finnes heteronormativitet (det mener jeg at det ikke må) og forsåvidt om samfunnet er på bedringens vei på dette området (det mener jeg at det er).
ReplyDeleteJeg synes prosenteksemplet ditt var interessant, altså det med at folk ikke tenker at det er 50 prosent sannsynlig at den de står ovenfor er homofil. Som sagt er selve poenget med heteronormativitet at folk ikke tenker over at den de står ovenfor kan være noe annet enn heterofil - de stiller seg ikke engang spørsmålet. Det er mildt forstyrrende i situasjoner hvor jeg møter folk for første gang og de sier et eller annet som viser at de tror jeg er heterofil og jeg må ta stilling til om jeg vil avklare det. Det er mer alvorlig når heteronormativiteten dukker opp i klasserommet, på legekontoret osv.
Så vi er enige om at folk ikke tenker prosent og enige om at mange folk ikke i det hele tatt tenker om en person er homo eller ikke. Men heteronormativiteten ligger i at mange likevel handler som at personen ikke er homofil.
Jeg går ikke rundt og tror at det er like mange homofile som heterofile. Du kan godt si at det som er mest vanlig alltid vil være "normativt", men neppe i samme betydning som jeg bruker ordet. Jeg mener at folk har en evne - på de fleste områder - til å være nysgjerrige og åpne for at den de møter er noe annet enn gjennomsnittet på de fleste områder. Og mange mennesker har også utviklet denne evnen når det gjelder seksuell legning, slik at de bevisst spør "Er du gift?" istedenfor "Har du kone?", for å ta et banalt eksempel.
Det du sier om lærere er nettopp poenget. En lærer som snakker til en klasse som om det er opplagt at alle som sitter i klasserommet er heterofile, kan forsterke en alenefølelse som allerede kan være sterk hos enkelte elever. Læreren må være bevisst på at det kan være elever som er homofile i klassa - og selv om andelen homofile i befolkningen er ganske lav, vil det relativt ofte være en homofil elev i en klasse på 25 eller 30 elever.
Det jeg har skrevet her er det jeg oppfatter som kjernen i diskusjonen. Så er jeg enig i at jeg har fulgt opp andre ting du har nevnt i ulike retninger, og det kan godt hende jeg har misforstått.
Jeg er stort sett enig i det du skriver om paraden her. Når folk sier at homofili er galt, føler jeg behov for å ta til motmæle - og på grunn av ytringsfriheten har jeg lov til det. På samme måte: en homoparade på Grønland vil vekke følelser hos en del av de som bor der (og glede andre). En del kan få lyst til å ta til motmæle, og igjen er det helt lov. Folk har ulike verdier - poenget med å ha en homoparade på Grønland må imidlertid være å markere at de ulike verdiene ikke kan innebære at visse mennesker ikke får lov å bevege seg utendørs i visse deler av byen. En parade på Grønland vil være en markering mot vold mot homofile.
Når det gjelder Kim Friele synes jeg nok at hun har en del skarpe analyser også. Men jeg er også enig i at hun av og til tar mannen og ikke ballen.