Venstre aktive i spørretimen - klima og privat vs offentlig

Både Trine Skei Grande og Borghild Tenden var aktive i spørretimen 21. oktober (se referat):

Trine Skei Grande stilte følgende spørsmål:

"Venstre fikk til, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, et klimaforlik med Regjeringa. Regjeringa har fått mange priser og utmerkelser internasjonalt for sin klimainnsats. Det er vi kjempeglade for, forresten. Men alt det man har fått premie for, er konkrete forslag som vi faktisk la inn, og som Regjeringa kjempa imot.

Etter klimaforliket har vi sett at CO2-utslippene bare øker videre i Norge. Sjøl om miljøvernministeren fortsatt går med strikkejakke så det skal være plass til og lett å henge på medaljene, er det klart at hvis han skal få på flere, må de utslippene faktisk synke. Om vi skal ha som mål at København skal være mye bedre enn Kyoto, må vi også klare å få dem ned. Den 11. august – i valgkampen – inviterte Erik Solheim Venstre og flere andre partier til et nytt klimaforlik etter valget, før København. Den 27. august avlyste statsministeren det i Dagsavisen med begrepet «helt urealistisk». Hvorfor mener statsministeren at det er så farlig og så urealistisk å se på om vi kan få til et nytt klimaforlik før København, med en enda mer offensiv miljøpolitikk å gå inn i forhandlingene med?"

Statsministeren svarte noe sånt som at man var så travelt opptatt med å forberede Københavnturen at man ikke hadde tid til noen styrkede klimatiltak her hjemme nå. Trine presiserte i sitt svar at "I dag er det 47 dager igjen til København. Vi i Venstre er klare. Vi kan legge fram 30 nye sektormål, både i forhold til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt og gjennomføring og satsing på kollektivtrafikk og jernbane – vi skal ikke bare gjøre alt gjennom flere kvotekjøp ute." Borghild Tenden tok ordet og oppfordret statsministeren til å "love både å kutte de norske utslippene med 40 pst., uavhengig av resultatene i København".

Senere stilte Borghild Tenden et spørsmål til statsministeren om regjeringens prinsipielle holdninger til private aktører:

"Det er vanskelig å skjønne hva slags prinsipielle holdninger Regjeringen har til private aktører. I barnevernet har det vært stort fokus på å begrense de kommersielle tilbudene, men såkalte ideelle organisasjoner er velkomne. I helsesektoren ser vi at det leies tilbud fra private aktører stadig vekk, og full barnehagedekning hadde vært umulig å oppnå uten private aktører. Særlig synes jeg det er vanskelig å forstå hvor Regjeringen mener skillet går mellom ideelle og kommersielle aktører. Blant annet er en institusjon som blir drevet av Kirkens Nødhjelp, medlem i organisasjonen for private barnevernstiltak.

Kan statsministeren gi en definisjon på hvilke aktører som er kommersielle, og på hva en ideell institusjon er?"

Statsministerens svar fortjener å besvares fullstendig, nettopp fordi det ikke er svar på hvorfor regjeringen er så sterk motstander av private løsninger på noen områder men bruker dem hemningsløst på andre områder:

"En vanlig definisjon er at de ideelle ikke tar ut utbytte – det er ikke eiere som har forretningsmessige inntekter knyttet til virksomheten, mens kommersielle private institusjoner gjør det. Men ofte bruker vi litt upresist fellesbetegnelsen «privat» om begge former for private virksomheter – ikke-kommersielle og kommersielle.

Når det gjelder bruk av private, enten det er kommersielle eller ikke-kommersielle, mener jeg hele poenget er at de er et viktig supplement. Vi bruker dem i barnehagen, vi bruker dem i rusomsorgen, 60 pst. av tilbudet er privat, og vi bruker dem også innenfor spesialisthelsetjenesten, altså rundt 40 000 opphold. Det er et viktig supplement.

Det jeg er opptatt av, er nettopp at vi er prinsipielle, at vi forsøker å være ryddige, og at det er fagmyndighetene som vurderer hva som er de riktige faglige tilbudene, vurderer kvaliteten på de ulike tilbudene og vurderer kostnadene. Det er en faglig vurdering som skal gjøres innenfor de retningslinjer Stortinget har vedtatt. Det er ikke Stortinget eller Regjeringen som skal gå inn i enkeltinstitusjoner. Det har i hvert fall Stortinget vedtatt at de ikke skal, og da bør Stortinget og Regjeringen holde seg til det."

Det er godt å se at Venstres stortingsgruppe er aktive i å diskutere prinsipielt viktige spørsmål i Stortinget. De får travle fire år, men jobben er viktig.