Regjeringen vil som kjent stramme inn på innvandringspolitikken, og kommer i skade for å ta noen inhumane grep. I dag reagerer jeg likevel nesten like mye på retorikken til Arbeiderpartiet som på selve forslaget.
Det dreier seg om regjeringserklæringens punkt om å "innføre et generelt krav om fire års arbeid og eller utdanning som vilkår for familieetablering" som Dagbladet skrev om før helgen. Selve formuleringen betyr altså at folk som er unge helst ikke bør ha møtt arbeidsledighet hvis de skal ha håp om å gifte seg.
Det jeg reagerer på, er statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) sin "avdramatisering": "Det vil ikke være noe problem for de aller fleste av oss", for fireårsregelen kun gjelder de som gifter seg med noen utenfor Schengen-området.
Det er da totalt irrelevant hvor mange dette gjelder! Det relevante er konsekvensene for de enkeltmenneskene som rammes. Tror virkelig Arbeiderpartiet at bare en urimelig regel rammer tilstrekkelig få, så gjesper Ola Nordmann og blar videre? Det er mulig de har rett, men det er i så fall skrekkelig trist.
Konsekvensene er altså store for de som er så "uheldige" å forelske seg i ung alder med noen utenfor EØS-området. Mens slike som meg, som forelsker seg i "middel"-alder, og som har lang utdanning og masse yrkeserfaring, ikke skal få noen problemer. Jeg stusser veldig på at min matematikkutdanning og min undervisning gjør meg mer berettiget til å gifte meg med den jeg elsker enn en 20-åring uten tilsvarende utdanning og yrkeserfaring.
La meg med det samme nevne at Norge også fører en inhuman asylpolitikk, hvor homofile irakere sendes tilbake til Irak med beskjed om at de bør "tilpasse seg samfunnet" - hvilket i realiteten betyr å gifte seg med en av motsatt kjønn, få barn og be. Og dette er SV med på?
Monday, October 19, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Bra! Dette må være menneskerettsstridig.
ReplyDeleteBetyr dette at heller ikke alle funksjonshemmede vil få gifte seg med den de elsker?
Min kusine ville blitt rammet av dette. Hun er like etnisk norsk som meg, sånn ca. (Med andre ord omtrent 90%. Det er noe finske greier baki der ett sted, tror jeg. Eller var det samisk? Uansett, digresjon.)
ReplyDeleteHun var så heldig å finne en amerikansk fyr, og de giftet seg. Alt er fint og flott. Dessverre for dem hadde dette blitt vanskelig i dag, all den tid de ikke har noen spesiell utdanning. De har riktignok jobbet litt begge to,og det kan jo være bra.
Fysj og fysj, ei norsk dame som gifter seg med en USA-iansk mann. Ikke er han særlig mørk i huden heller, så det kan ikke være negre de er redde for. Han lærer seg norsk på eget intiativ, fordi han vil gjerne kommunisere med denne nye slekta si. Kjekk ung mann, med andre ord.
Hva er det de vil med denne loven, egentlig? Hive vekk alle jøder... nei vent... det er negre vi er redde for nå ja. stemmer det. jeez.
Hva de ønsker å unngå, er lett å forstå, men vanskelig for dem å formulere med rene ord. De ønsker at våre nye landsmenn ikke skal "hente seg" ektefeller fra hjemlandet, blant annet fordi det er et symptom på dårlig integrering. (Denne regjeringen er glad i å behandle symptomene heller enn de underliggende årsakene.)
ReplyDeleteDet er bare det lille problemet at så lenge disse "nye landsmenn" har norsk statsborgerskap, er det vanskelig å lage regler som ikke også rammer andre grupper.
Men det prinsipielle problemet er like stort uansett om det gjelder pakistanere eller USAnere - naturligvis kan pakistaner-nordmenn forelske seg i noen på en ferie i Pakistan og etter hvert ønske å gifte seg med vedkommende.
Jeg har lett for å bli opphisset av tanken på at den norske stat skal nekte norske statsborgere å gifte seg med hvem de vil. Det er en svakhet jeg har som henger sammen med at jeg er håpløst romantisk. Og det har jeg tenkt å fortsette med... :-)
Jeg synes ingen skulle fått gifte seg i det hele tatt.
ReplyDelete