En ganske pinlig sak har rammet Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet de siste dagene. I 2009 delte de ut en pris for "Årets forbilde" til Mahdi Hassan Mouhoumed, som gjør mye bra ungdomsarbeid på Tynset.
Juryen kom med masse fine ord. For eksempel: "Ved å legge vekt på dialog med barn og unge og dialog mellom ulike kulturer på tvers av generasjoner, har han bidratt til å fremme likestilling og like muligheter for barn og unge med ulikt utgangspunkt" og "Det er ikke bare barn og ungdom som har tillit til ham; han nyter også stor respekt hos de voksne. Dette gir ham en viktig rolle som brobygger mellom generasjoner."
Men likestillingen gjelder ikke alle, og tilliten kan fort føles malplassert. Avisa Arbeidets Rett har nemlig funnet fram et intervju hvor prisvinneren sier at han ønsker et forbud mot homofili. En del av de som har tillit til ham, kan altså oppleve at han forteller i avisa at han mener de burde vært forbudt. Jeg påstår ikke at han ikke gjør en flott jobb på Tynset, men det blir litt voldsomt å prise ham som et "forbilde" når han ønsker å forby en del av de ungdommene han jobber med.
Det å dele ut priser kan virke som en billig måte å få oppmerksomhet om positive saker på, men det kan slå riktig galt ut når man ikke har tid til å sette seg godt nok inn i hva kandidatene står for.
(I Arbeidets Rett i dag presiseres det at Mahdi er tilhenger av at homofili skal være forbudt, men vil ikke at det skal straffes. Det var da en slags trøst...)
Friday, February 26, 2010
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment