Stian ut av skapet

Gaysir forteller om Stian André Trøan Strand, en 17-åring fra Trondheim som har kommet ut av skapet.

"Stian var redd verden ville gå under hvis han kom ut av skapet. I stedet opplevde han at verden møtte ham med åpne armer," står det i artikkelen. Slik opplever mange det å komme ut nå for tida. Men legg merke til at begge setningene i sitatet inneholder viktig informasjon. Noen leser bare den siste, og tenker at "hvorfor er det med homofili noe å mase med lenger, alt er jo så greit nå". Nei, det er faktisk ikke greit når folk er livredde for å fortelle det, og venter til de er 16-17 med å la noen få vite. Da har samfunnet rundt (i stort og smått) ikke signalisert tydelig nok at alle er verdsatt for den de er.

Andre leser bare den første setningen, og tenker at alt er som det alltid har vært: å finne ut at du er homofil er en ensom sak. Det står for øvrig videre at "Han hadde til gode å lese en positiv historie om det å komme ut av skapet." Men det er å undervurdere den positive virkningen det har at stadig flere står fram, at åpne homofile er ministre, tar OL-gull og er popartister. Det er stadig flere som finner slike positive historier, selv om ikke alle gjør det.

Slik illustrerer de to små setningene i gaysir-artikkelen et dilemma i alt arbeid med holdninger til homofili for tida: vi må ikke overdrive det problematiske, men heller ikke glemme at mange fortsatt har det vanskelig. Og vi må ikke overdrive hvor fantastisk fint alt er blitt, men heller ikke glemme at det har gått voldsomt framover de siste 20-30-40 åra.

All ære til Stian for å fortelle sin historie. Hver historie bidrar.