Refsnes gods

Jeg må skrive noen ord om Refsnes gods. Konferansehoteller kan jo være så mangt, fra de mest sjarmløse samlebåndhotellene ved Gardermoen til de mest særpregede. Refsnes gods er naturligvis i den særpregede enden, med sin oppmerksomhet om kunst. Å ha Munch og Warhol på veggene gir en luksuriøs stemning.

Maten er også utmerket. Nå er jo jeg en fyr som også vet å sette pris på en utmerket pizza, for eksempel på Peppe’s eller fra Stabburet, så jeg insisterer til daglig ikke på å få hvileretter mellom carpaccioen og hovedretten eller mellom hovedretten og desserten. Men du verden så godt det kan være når det først dukker opp.

Dessverre har jeg så langt bare vært på Refsnes gods om vinteren, når svømmebassenget er dekket av en presenning. Men det er likevel fint, og servicen er utmerket. Som sist jeg var her – for to år siden – er internettdekningen begredelig – kun noen få rom rett ved resepsjonen har internett. Det er ganske krøkkete hvis man har en av de dagene hvor man trenger å følge med på epost.

Kort sagt: alt er som det skal være, med unntak av internett og prisene, som jeg heldigvis ikke alltid må bekymre meg for selv.