17. mai og mangfoldssmerter

17. mai skal være en nasjonal fellesdag, hvor alle i Norge skal kunne være med og feire. Dagen har lange tradisjoner, og noen av tradisjonene har røtter tilbake til ei tid før vi ble såpass mangfoldige som vi er i dag - eller ihvertfall før vi forsto at vi var mangfoldige. Dette kan føre til konflikter i en overgangstid.

Et eksempel er pussige innslag av kristne markeringer i 17. maiprogrammet. Ved Heggedal skole har sognepresten siden 1975 holdt andakt for 17. maitoget, skriver Fri Tanke. Dette oppleves som en fin tradisjon av mange av de kristne heggedølene, mens andre mener dette innslaget ikke har noen plass i vår tid. Skal alle føle seg velkomne til å være med på feiringen i 17. maitoget, kan de ikke tvinges til å høre på en religiøs tale underveis.

Tilsvarende har man i Kråkstad skolekrets (Ski) hatt gudstjeneste midtveis i 17. maitoget (fortsatt ifølge Fri Tanke). Barnetoget går fra skolen til kirka, så er det gudstjeneste, og så går toget tilbake til skolen igjen. De som ikke ønsker å delta i en kristen gudstjeneste, må altså slå ihjel en del tid utenfor kirka.

Jeg har ingen tro på at dette vil bli langvarige konflikter. Med tida vil man finne løsninger som gir felles feiring og i tillegg mulighet til separate religiøse markeringer for de som ønsker det - som ikke er uløselig knyttet til den felles feiringen. Men i mellomtida går diskusjonene høyt.

Det handler jo om å respektere hverandre. Respekten for at noen ønsker religiøse markeringer virker å være tilstede. Respekten for det andre synet virker noe begrenset når man sier at "kan ikke dere bare vente her utenfor til vi gjør oss ferdige, så kan toget gå videre"... Det hører med til historien at FAU i Heggedal har avsluttet ordningen med andakt underveis i 17. maitoget, mens det i Ski foreløpig ikke er noen løsning.