20 år gamle venner

I går (og i natt) var jeg på "russefest" - en samling av russekullet fra Stange videregående fra 20 år siden.

Jeg var blitt spurt om å holde en liten tale på starten, og det var jeg nervøs for. Her var det folk som jeg ikke hadde sett på tjue år - og sikkert noen jeg knapt nok husket. At det første jeg skulle gjøre når jeg traff dem igjen var å holde tale, var ganske skummelt.

Men jeg tror det gikk bra. Og den nervøsiteten gjorde at jeg ikke tenkte over andre ting jeg kunne være nervøs for. Som for eksempel at dette var første gangen jeg møtte hele gjengen etter at jeg fikk somlet meg ut av skapet. Men de tok det pent.

Aldri hadde jeg forventet at det skulle være en så gjennomført trivelig kveld. Mange så jo presis ut som for tjue år siden (jada, jeg forstår at det kan være at jeg har dårlig hukommelse), men det artige er jo å oppdage at de ikke bare ser sånn ut, men de er også de samme folka. Den samme humoren, de samme smilene, den samme måten å samtale på. Men tjue år klokere.

Det er lett å lure på hvordan man noen gang syntes det var en helt grei idé å miste kontakten med dem. Men svaret på det er jo ganske enkelt - i en tid uten facebook og epost skulle det ikke så mange flyttinger til før det å holde kontakten krevde mer enn man hadde tid til i en travel hverdag.

Overskriften er naturligvis flertydig. Dette er folk som var venner for tjue år siden. De var (nesten) tjue år gamle da. Men det merkelige er at de tjue år gamle vennskapene virket relativt lett å vekke til live igjen.

Framtidige slike treff vil jeg prioritere høyt. Og kanskje det også er en idé å gjøre alvor av alle planene om snarlige besøk som ble lagt på festen...