Det er noe nytt at Aftenposten gir spalteplass til kjendiser for å gå til personlige angrep på sin nære familie. Derfor er det grunn til å spørre seg hva Aftenposten kan ha tenkt når de tok inn Carl I Hagens leserinnlegg om sin tidligere svigersønn.
For det første: var det fordi han heter Carl I Hagen og er tidligere toppolitiker han fikk inn innlegget sitt, eller vil Aftenposten heretter ta inn leserinnlegg om personkonflikter i alle familier? Jeg tror det hjalp å hete Carl I Hagen.
For det andre: vil Aftenposten trykke personangrep på helt ukjente personer, eller vil det være et krav at personene er halvkjente? Sannsynligvis er det et krav at de er halvkjente.
For det tredje: vil Aftenposten trykke personangrep ut fra alle konfliktgrunnlag, eller er det et krav at de som angripes tilhører spesielt sårbare grupper? Det har vi ikke noe svar på foreløpig.
Selv synes jeg Aftenpostens nye praksis er uforsvarlig. Etter det jeg forstår går Carl I Hagens kritikk ut på at
1) personen han kritiserer ikke fortalte folk tidligere at han var transkjønnet
2) fortalte folk at han var transkjønnet
3) sa på TV at han hadde et godt forhold til familien.
De to første punktene er det lett å kjenne seg igjen i også for en homofil person. Fordommene og undertrykkingen i samfunnet har vært så stor - både for homofile og for transpersoner - at det er en naturlig reaksjon å utsette det å fortelle det. Og når man først forteller det er det folk som synes at "dette behøver ikke de andre å vite". For den enkelte er dette et dilemma, og man blir kritisert uansett hva man gjør.
Det tredje punktet synes jeg er spesielt interessant. Det er helt vanlig at folk blir spurt om familielivet sitt, og det er helt vanlig at folk forteller at de har et godt forhold til kone og barn - selv i tilfeller hvor det ikke er så godt. Skal det nå altså bli slik at hver gang noen tar en "hvit løgn" om hjemmeforholdene, så kan andre rykke ut i Aftenposten og fortelle at de ikke har det like uproblematisk på hjemmebane som de later som?
For å låne Carl I Hagens egen språkbruk: "For å si det rett frem: Det er ingen unnskyldning for en drittsekk at han er en bestefar og tidligere politiker. Carl I Hagen burde ikke vært gitt adgang til å gå til personangrep på sin tidligere svigersønn i riksavisa Aftenposten."
(Jeg leser i VG at Aftenposten nå klages inn til Pressens Faglige Utvalg. Jeg får håpe Aftenposten tar selvkritikk selv om de ikke blir felt der.)
Friday, May 21, 2010
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Jeg vil heller spørre: Hva tenker transefaren på? På arbeidsplasssen var han mann, men for barna ville han opptre som kvinne. Jeg synes det høres veldig rart ut.
ReplyDeleteTil Anonymous: At hun følte at hun måtte opptre som mann på arbeidsplassen kan være utslag av opplevd diskriminering eller negative holdninger. I så fall synes jeg det er drøyt å mene at siden hun føler seg presset til å oppføre seg på en måte i en situasjon, må hun også opptre likt i alle andre situasjoner.
ReplyDeleteMen nå var jeg opptatt av å diskutere Aftenpostens pussige nye praksis, ikke personlige forhold knyttet til en person jeg ikke kjenner.
Jeg håper virkelig Aftenposten og andre aviser i fremtiden vil ta inn kronikker av dette slaget uavhengig av kronikkforfatterens kjendisstatus.
ReplyDeleteI denne saken har "far" avkrevd av sine barn at de skal respektere hans kvinnelighet, samtidig som han har underslått det samme faktum for lokalmiljøet til barna. Han har med andre ord i pur egeninteresse lagt det på barnas skuldre og samvittighet å underslå sannheten om farens transseksualitet. Å legge et slikt ansvar på sine barn fremfor å ta ansvaret selv er psykologisk barnemishandling, og jeg er glad for at familien har gått til motmele for å understreke at dette er et problem. Hvis Hagens medieprofil var nødvendig for at familien skulle få komme til ordet, er dette veldig trist, men jeg vil verken bebreide bestefar Carl, mor Cecilie eller Aftenposten for å følge opp Lises egotripp med en realitetsjustering av hans/hennes glansbildemaling av egen fortreffelighet som far.
Det smertet meg å måtte være til dels enig med Carl I. Hagen i denne saken. At det nå er på tide (igjen) med en gjennomgang av reality-show-problemet en gang for alle er åpenbart.
ReplyDeleteGreit at transpersonene mener det er viktig å få åpenhet rundt temaet, men at doku-såper skal bli den nye folkeopplysningen blir i mine øyne en tvilsom utvikling. Dessuten blir det altfor lett å skylde på Hagen og Aftenposten i denne saken, når Lise virkelig er den som bør ta selvkritikk i denne saken. At de to personene fra ressurssenteret også "outer" andre transpersoner i norsk politikk er jo helt bak mål. Har de ikke taushetsplikt?
Hvis transpersonene vil fremstå som ofre, så bør de unngå å tråkke på og såre sine aller nærmeste først. Kudos til dem som vil leve sitt liv, men rydd virkelig opp i sitt "gamle" jeg først.
Problemet med reality-deltakere (ikke alle) er at de inviterer offentligheten inn, men altså krever å bestemme hva som skal komme av kritikk mot dem selv i etterkant. Kritkken er fullt fortjent, men hele saken burde aldri vært i media i utgangspunktet. Aftenposten vurderte lenge innlegget, men så kan vi også se på en ny mediehverdag - hvor personer selv er med på å flytte grensene for hvor den private sfære er.
Du burde vel kanskje utdypet de punktene du lister noe mer, er jo skåret så kraftig ned til benet at det knapt henger på greip lenger. Hagens kritikk går vel på følgende:
ReplyDelete1. Personen han kritiserer går ut på riksdekkende TV og forteller at han har vært klar over at han har vært transkjønnet siden han var seks år. Allikevel velger han å holde dette skjult for sin kone (og etterhvert barn) frem til hun bærer hans fjerde barn.
2. Fortalte folk at han var transkjønnet - gjennom å stille opp på en tungt markedsført "underholdnings"-serie på NRK.
3. Ga i denne programserien inntrykk av at han hadde et helt uproblematisk forhold til sine barn, og ei heller de til ham.
De to første punktene er som du sier kanskje lettere å sette seg inn i, at man ikke nødvendigvis forteller slikt med en gang er kanskje bare å forvente. Dog, vil jeg stå fast på at det er svært kritikkverdig å velge å føre sin kone bak lyset og få flere barn med henne, når man innerst inne vet at man er transkjønnet.
Det er en ting å utsette å stå frem, være seg som homofil/ bifil/ transkjønnet/ etc, gjennom spesielt utsatte perioder som ungdomstiden, videregående e.l. Alle vet hvor lav terskel det er for å bli mobbet for å skille seg ut i større eller mindre grad her. Men når du velger å stifte familie og få barn er det ikke lenger deg selv du lever den største løgnen for. Har all forståelse for kona og barna i dette tilfellet.
Det tredje punktet er, som du sier, spesielt interessant. En hvit løgn om familieforholdene er selvsagt helt normalt. Vil allikevel påstå at det er en stor forskjell på å si at alt er bra hjemme mens du egentlig kranglet med kona hele forrige uke, og å glorifisere et, i beste fall, anstrengt forhold til barn og eks-kone fordi du er transe. Dette gir nemlig et inntrykk av at denne prosessen med å stå frem som transkjønnet ikke har vært vanskelig og smertefull, og at barna synes det er helt greit at far løper rundt i kjole og blondetruse.
Det gjør de nemlig ikke.
Du har helt sikkert rett i at Hagens kronikk i første omgang kom på trykk fordi han allerede er et household-name. Mener allikevel at når Lise/ Lars Lindalen stiller opp i beste sendetid på riksdekkende TV og gir svært ensrettet bilde av situasjonen, bør det være åpninger for å komme med korrigeringer av dette.
I ettertid når støvet legger seg tror jeg vi trygt kan gå utifra at barna synes det var veldig mye verre at faren deres brettet seg ut som avviker i nattkjole på TV, enn at bestefaren deres gikk til angrep på dette i Aftenposten.
Det er ingen unnskyldning for en drittsekk at han har en politisk korrekt blog.
Synes det er flott jeg at så mange mennesker i norge kan engasjere seg i en debatt og majoriteten av innlegg går på barns rettigheter og ikke kjønns identitet og hvem bestefar er.
ReplyDeleteDu som lærer feks hvordan hadde du reagert om et par foreldre dukket opp nakne på foreldremøte da de "måtte" realisere seg som naturister og eller nudister?
Dette handler om dagens samfunn og dagens mennesker og JEG MEG og hva JEG trenger i mine øyne. Ikke hva mine barn trenger, Velger du faktisk å ha fire barn setter det faktisk litt begrensninger på hva du kan gjøre av selvrealisering mener nå jeg.
Saken er prinsipiell og skaper mye god debatt blant folk i norge som må ha et syn på ting og ikke bare hvem som vant Paradise Hotel.
Transefaren er faktisk fradømt samværsrett med barna når han anvender kvinneklær. Da tar han ikke mye hensyn til sine barns følelser. Egotripper.
ReplyDeleteTil Anonymous 9:58 AM: det må være mulig å diskutere slike temaer uten å gå til personangrep på den måten Carl I Hagen har gjort her. Det er mulig å være enig med Hagen i enkelte poenger uten å samtidig synes det er greit at Aftenposten velger å trykke rene personangrep.
ReplyDeleteTil Anonymous 10:12 AM: Jeg synes nok ikke at parallellen mellom naturister og transpersoner er spesielt god.
Hvorfor skriver Aftenfosten "hun"? Så vidt jeg vet er transen vitterlig en "han"
ReplyDeleteTil Anonymous 11:21 AM: Jeg er litt usikker på hva du legger i betegnelsen "vitterlig". Kjønnskorrigerende behandling går ut på å endre det biologiske (ytre) kjønn til å stemme overens med det psykologiske (indre) kjønn. Jeg har ikke fått med meg om vedkommende er i gang med kjønnskorrigerende behandling, men uansett vil vi måtte stole på at hun er en kvinne, psykologisk sett.
ReplyDeleteHvorfor er ikke parallellen mellom naturister og transpersoner er spesielt god? Ja det ene omhandler sitt syn på om man er dame eller mann, ser den
ReplyDeleteAlikevell er de begge en selvrealisering som kanskje man bør gå litt på tåhev ovenfor sine barn, noe som er hoved poenget i mine øyne i denne saken. Hun skal ha sin rett hun krever aksept, hun vil godtas. Familien og de rundt henne må bare akseptere dette. Det at barn bare må akseptere "kjønns forvirring" ikke han/henne men deres syn på pappa fra mann til kvinne. i sitt eget hjem uten mulighet for retrett og å kunne føle på dette "utenfor" situasjonen er for meg problematisk. Hva voksne gjør om det er å bli kvinne, spise med hendene eller alltid gre håret fra venstre til høyre er for meg ett fett, men blander du barn inn i den salaten blir det mer problematisk. Men såklart akkurat som meg har du gjort deg opp din mening.
Bjørn,
ReplyDeleteSitat "men uansett vil vi måtte stole på at hun er en kvinne, psykologisk sett"
Jeg har INGEN mulighet til å stole på noen som helst som har løyet hele sitt liv, og på toppen av det, KREVER å bli behandlet på en spesiell måte.
Er du forresten Lærerutdannet eller utdanner du lærere?
Det er mye mulig du har lyst til å bytte navn til Bjørg, og alt som det ville føre med seg, noe du står fritt til, men det er ikke bare å kreve respekt for ens forskjellige handlinger uten å risikere noen form for kritikk.
Først. Det fremstår av avisartiklene at det er en hun som er født med feil kjønn (en form for fysisk misdannelse), og da taler en på ingen måte om en av mannlig kjønn som kler seg ut. For det andre vil det å imøtekomme en slik person med "at du må ta hensyn til alle andre" være i grenseland for brudd på diskriminering av funksjonshemmede og/eller legning. Om en person er født med feil kjønn så vil måten Carl I Hagen går frem på i artikkelen være diskriminering av personen i artikkelen etter norsk lov og FNs menneskerettigheter.
ReplyDeleteJeg har ikke fulgt veldig nøye med på nrks serie "Jentene på toten". Derfor vet jeg ikke helt hva Lise Lindalen skal ha sagt som utløste hele denne diskusjonen. Om hun har snakket nedsettende eller baktalt Hagens datter på tv kan jeg forstå Hagens reaksjon mer.
ReplyDeleteJeg kan også forestille meg at saken har vært vond og vanskelig for Camilla Lindalen som nå sitter alene igjen med fire barn. Dette er ingen spøk. Det er tøft liv rett og slett.
Men når Hagen inviterer til debatt om en privat konflikt og samtidig, antagelig for å legitimere det han gjør,prøver å vri dette til generelle problemstillinger blir det veldig rotete.
Selv er jeg hetrofil kvinne og har ingen erfaring som ligner den Lise Lindalen har. For meg er det noe jeg må lære om for å forstå. Det syns jeg folk må være ydmyke nok til å innse.
Slik jeg forstår transkjønnede, så er det ikke snakk om å velge.
Astri
Tor said...
ReplyDeleteBjørn,
Sitat "men uansett vil vi måtte stole på at hun er en kvinne, psykologisk sett"
Jeg har INGEN mulighet til å stole på noen som helst som har løyet hele sitt liv, og på toppen av det, KREVER å bli behandlet på en spesiell måte.
Du er fullstendig på trynet: hadde du satt deg LITT inn i hva dette vil si ville du ha visst at transseksualitet, for det første IKKE er en seksuell legning, men folk som er født med feil biologisik kjønn.
Det er simpelthen ikke slik at mennesker våkner opp en morgen og tenker "Hmm. kjønnskorrigering? det har jeg jammen aldri prøvd!"
Jeg kjenner flere med dette "problemet" og kan fortelle deg at du overhodet ikke kan klare å forestille deg hva disse må gå igjennom; ikke bare iforhold til hvilke holdninger de møter fra venner, familie og samfunnet rundt, men også i aller høyeste grad i forhold til sitt eget selvbilde og identitet.
Så jeg blir MEKTIG provosert over folk som deg, som kan sitte der med sine hypotetiske moralisme: uten den MINSTE anelse om hva dette går ut på. SKAM DEG!
Dette er kanskje den mest stigmatiserte gruppen mennesker i Norge i dag: og ikke bare går Hagen ut å forlanger at vedkommende skal gå kanossagang i mediene med sin transeksualisme, men SAMTIDIG klart og tydelig proklamerer hvilke fordommer og holdninger han har tenkt å møte ham med!
Det at Hagen ikke engang har klart å satt seg inn i sin eks-svigersønns sak (han kaller han transvesitt: dette er da et seksuelt fetisj og er en vesensforskjell fra det å være født med feil kjønn)
Jeg vil IKKE gjøre dette om til noe Frp-sak, men det er betimelig at Frpere må være de eneste menneskene på kloden som setter seg godt ned i dritten, graver seg ennå dypere ned og så klager på all lukta etterpå.
Videre skriver du "KREVER å bli behandlet på en spesiell måte: HVA er spesielt med å bli behandlet med respekt og forståelse, med mindre du lever i regimer som Iran??? Tror du dette er holdninger som KUN er forbeholdt mennesker som er akkurat som deg selv?? VOKS OPP!
Eller så vil jeg si meg fullstendig enig med trådstarter: NEI, jeg tror ikke dette er enkelt, hverken for kone, barn, mann, eller øvrig familie, men det Hagen gjør er faktisk ikke en dritt; bortsett fra å kynisk utbrodere sin egen harme, og henge ut sin egen familie.
Hadde hagen i sitt innlegg, heller gjort dette prinsipielt, da med en VISS kunnskap i det han snakket om; for å belyse et problemområde, hadde han hatt min fulle støtte.
Men dette er ikke annet enn tarvelig lavmål!
Tor: det er uansett bare alminnelig folkeskikk å omtale folk med det kjønn de selv sier de har. Noe annet er respektløst. Ut over det har Anonymous 3:49 PM svart deg godt.
ReplyDeleteJeg er faktisk både lærerutdannet (lektor) og lærerutdanner (utdanner lærere). Og jeg har ingen lyst til å skifte navn til Bjørg, jeg er en del av den heldige majoriteten som har "riktig" biologisk kjønn.
Anonym 3:49
ReplyDeleteJeg skammer meg ikke for å ha egne meninger, og om du ikke liker det, så er det ditt problem.(her er det nok du som mener det ville være bra med Iransk styresett)
At du har andre meninger anngående denne problemstillingen er ikke uventet, og jeg har respekt for det.
Saken er slik, at vedkommende har selv frivillig gått inn i en dokusåpe og lagt hele sin problemstilling ut offentlig INKLUDERT sin familie. Vedkommende bruker fullt navn og lar det bli opp til familien å håntere eventuelle reaksjoner. Men i samme stund, gjør han ikke det samme mot sine arbeidskoleger!!
Egosentrisk, og absolutt ikke til å stole på er min oppfatning når vedkommende først lyver nesten hele livet sitt, og på toppen av det hele må kringkaste det på NRK til hele landet MOT familien sin vilje.
Det jeg mener er å "kreve" å bli behandlet på en annen måte er; At vedkommende skal ha anledning til å gjøre og si hva som helst i media, men den andre part skal etter vedkommendes syn ikke få slippe til med sitt syn. (familien syns ikke dette var greit i det hele tatt, og ville vært hele saken foruten, noe de prøvde på, men som ikke ble tatt hensyn til av hovedpersonen)
Altså, du får ikke forståelse og respekt ved å nekte den andre part å forsvare seg.