Skjebnedag for Storbritannia

Valget i Storbritannia i dag kan endre det politiske landskapet for all framtid, siden det kan føre til endringer i valgordningen.

Storbritannia har som kjent enmannskretser, hvor den kandidaten som får flest stemmer blir sendt til Westminster. Dette fører til at partier som har en ok oppslutning på landsbasis men ikke er det største partiet i særlig mange kretser, ender med veldig få representanter i Underhuset. Liberaldemokratene (og deres liberale forgjengerne) har lidd denne skjebnen i omkring 100 år. Sist hadde de 22,1 prosent av stemmene, men fikk kun 62 av 646 plasser.

Havner liberaldemokratene på vippen etter dette valget (noe det ligger an til), vil et av de fremste kravene være overgang til et proporsjonalt system, hvor partiets styrke i parlamentet er mer i tråd med stemmetallene nasjonalt. Dermed vil partiet sikre seg å være relevante ved alle valg framover.

For oss i Norge som har et noenlunde proporsjonalt system (om enn med en del skjevheter), virker det rart at mange i Storbritannia vil holde på enmannskretsene. Men det er argumenter for det også. Med enmannskretser kan man få et nærmere forhold til "sin" mann i parlamentet, og systemet sikrer også et solid "styringstillegg" som gjør at landet nesten alltid har hatt flertallsregjeringer, noe som er gunstig for å få gjennom upopulære reformer, for eksempel. Men av og til er det jo grunner til at reformer er upopulære.

Jeg håper - naturlig nok - på et godt valg for liberaldemokratene og Nick Clegg i kveld - og en snarlig reform av valgsystemet der borte.