En interessant alderdom

Det er litt tidlig å tenke på alderdommen, men marerittbildet er jo prentet inn i meg gjennom skrekkreportasjer i avisene: om en alderdom hvor folk rundt deg mener at livet ditt er over og at du bare venter på å dø.

Da er det oppløftende å lese om positive tiltak rundt omkring som gjør alderdommen mer interessant. For lenge siden leste jeg en reportasje i Aftenposten om bruk av YouTube på sykehjem, hvor beboerne fikk ønskekonsert med bilder og lyd fra den musikkskatten de har et forhold til.

I nyeste Fri Tanke står det en artikkel om "Filosofi i livets siste del" (ikke på nett, bortsett fra i pdf-versjonen av bladet). På filosofikafé på Cathinka Guldberg-senteret går filosofiske samtaler høyt. Tine Lindeman (83) sier: "Sammen lufter vi tanker og ideer som vi alle har inne i oss, men aldri sier høyt ellers. Når jeg er hjemme alene, tar jeg opp igjen emnene vi har diskutert, og tenker videre på dem. Det setter tankene i sving, på en god måte."

Dette høres fint ut. Det er også å ta på alvor frasen om "livslang læring". Hvis læring ikke kun skal ha et snevert økonomisk og bruksrettet siktemål men også være til glede for enkeltmennesket, sier det seg selv at man også kan ha filosofiseminarer på eldresentre, for eksempel.