Artig sak i VG i dag: Delstaten New York har påbudt røykvarslere, mens flere amish-familier mener at dette kravet krenker deres religionsfrihet.
Her hjemme har vi jo nylig hatt en annen sak om religionsfrihetens grenser: Frelsesarmeens Ungdom vil ha penger fra støtteordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner, men mener samtidig at deres religionsfrihet gir dem rett til å diskriminere ungdom som er homofile og lever sammen med sin kjæreste.
Jeg synes ikke at dette er enkelt. På den ene siden er religionen en svært sentral del av livet til en del mennesker, og det vil oppfattes som et overgrep hvis staten overstyrer den religiøse overbevisningen. På den annen side må det være grenser for hvor langt staten kan gå i å imøtekomme det den enkelte påstår er sin religiøse overbevisning - i tilfeller der den religiøse overbevisningen og konsekvensene av den kommer i konflikt med andre menneskers behov.
En kjedelig "mellomløsning" blir ofte at man tar hensyn til de store religionene, mens man tar mindre hensyn til enkeltpersoners mer eller mindre spesielle religiøse overbevisninger. Dette er naturligvis heller ikke holdbart ut fra et menneskerettighetssynspunkt - religionsfriheten skal ikke være basert på stemmetall.
Et konkret eksempel som jeg ofte er innom er hvordan man i skolen skal kombinere læreplanverkets mål om å "motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett" (s. 5) og hensynet til hver enkelt elevs rett til å ha sine egne meninger/fordommer om andre grupper - gjerne basert på religion.
Dette er et spenningsfelt som vi nok må finne oss i å leve i - uten entydige løsninger.
I amishsaken er det også vanskelig. Ved en brann kan uskyldige barn bli ofre for foreldrenes motstand mot røykvarslere. Kan staten sitte og se på det?
Wednesday, January 07, 2009
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Posts
Hvordan vil Frelsesarmeens ungdom diskriminere homofile og samboende? Ved å ikke la dem bli medlemmer? Eller vil de diskriminere dem på andre måter? Hva med frimurerne som ikke lar kvinner bli medlemmer? Burde de tvinges til å ta inn kvinner? Eller er det når en får statsstøtte at staten egentlig skal bestemme hva foreningen skal gjøre/mene/være? Hvor står i såfall organisasjonsfriheten oppi dette, og er statsstøtte til org. i såfall bare statens forlengede arm?
ReplyDeleteYtringsfrihet og frihet generelt inkluderer også å akseptere at andre folk har andre meninger enn seg selv og også at andre folk velger å leve farlig.
Jeg mener det er veldig enkelt: En skal selvsagt ha religionsfrihet, men med den begrensningen at utøvelsen ikke bryter lovverket der en er. Loven må komme først!
ReplyDeleteHvis det skal være slik at en skal få fritak fra lover pga religiøs overbevisning, så kan alle i teorien bryte de lovene de ønsker og kalle det religiøs overbevisning mot den aktuelle loven.
Loven skal være lik for alle. Diskriminering pga religiøs bakgrunn strider mot menneskerettighetene! Dermed kan en ikke la noen bryte lover mens andre ikke får det.
Oj, det var mange spørsmål fra The Freaky Hijiki. Jeg skal prøve å svare på de viktigste:
ReplyDeleteHvordan vil Frelsesarmeens ungdom diskriminere homofile og samboende? Ved å ikke la dem bli medlemmer? Eller vil de diskriminere dem på andre måter?
Ved å ikke la dem bli valgt til lederverv, ja.
Hva med frimurerne som ikke lar kvinner bli medlemmer? Burde de tvinges til å ta inn kvinner?
Jeg synes staten skal være forsiktig med å blande seg bort i organisasjoners indre liv (så lenge de ikke får statsstøtte), men samtidig må enkelte grupper beskyttes mot diskriminering. Kvinner er kanskje ikke en "svak gruppe" som må beskyttes, men hvis frimurerne nekter innvandrere fra enkelte land å bli medlem, synes jeg det er over streken.
Eller er det når en får statsstøtte at staten egentlig skal bestemme hva foreningen skal gjøre/mene/være?
Ja, jeg mener at når en organisasjon får statsstøtte til å gjøre noe bestemt, kan staten sette betingelser ved støtten - altså at organisasjonens aktiviteter skal være ikke-diskriminerende. Derimot skal naturligvis ikke staten blande seg bort i hva organisasjonen "mener".
Hvor står i såfall organisasjonsfriheten oppi dette, og er statsstøtte til org. i såfall bare statens forlengede arm?
Det er ulike former for statsstøtte. For eksempel deles det ut statsstøtte til statskirken og andre tros- og livssynssamfunn. Dette er uavhengig av hva de tror på. Andre typer statsstøtte, som går til konkrete oppgaver, får en annen posisjon.