Aftenposten slo i går opp en sak om noen ungdommer som er blitt frastjålet datautstyr. De vet hvor tyvegodset befinner seg (på grunn av sporingsutstyr på tyvegodset), men politiet vil ikke prioritere saken.
Jeg er enig med André Oktay Dahl, som i dagens avis sier: "Det er ikke mulig for noen å forstå at saker hvor politiet vet hvor tyvegods befinner seg, og saker med kjent gjerningsmann, blir henlagt."
Det må da være samfunnsøkonomisk lønnsomt å ta alle forbrytere som er lette å ta? Få ting bidrar mer til kriminalitet enn et politi som ikke bryr seg. Hva trengs for å få til dette? Må man opprette en egen enhet i politiet som tar seg av saker med kjent gjerningsmann? (For dagens enheter i politiet klarer ikke å prioritere dem...)
Det er dessuten komisk å se at politiet har argumentert sterkt for innføringen av datalagringsdirektivet (DLD), samtidig som de altså ikke engang har ressurser til å ta saken når ofre kommer til dem med ferdiglagrede data. Politiet har åpenbart ikke ressurser til noe datalagringsdirektiv nå, så la oss legge vekk den ideen. :-)
Monday, August 09, 2010
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment