Gull: Å investere i en idé

Hva er verdiskaping? Dette har vært en diskusjon i Norge den siste uka, hvor Trond Giske har bidratt til nytt lavmål ved å anta at kun ting som kan spises, er av verdi.

Lørdag hadde Dagens Næringsliv en stor artikkel om gull - et yndet investeringsobjekt hver gang aksjemarkeder eller boligmarkeder får en nedtur. Gull har "alltid" vært verdifullt, det er håndfast og det er så kompakt at du kan oppbevare formuen din i en bankboks. I tidligere tider kunne man gå i banken og bytte sedlene i gull - det var det som gjorde sedler verdifulle.

Dessuten er det ikke noe tull med gull. Det er ikke som med diamanter, hvor ulike eksperter kan være uenige om hvor flott en diamant er. Eller som med tulipanløker (som var investeringsobjekt i Nederland på 1630-tallet), som har den kjedelige egenskapen at de ikke er holdbare.

Likevel er det noe dypt ulogisk i det. For den enorme prisen på gull er først og fremst basert på at folk er enige om at gull er verdifullt. DN skriver at halvparten av verdens gull er i smykker, mens drøyt en tredjedel er rene investeringsobjekter. Kun en liten del brukes til noe "ordentlig": tannbehandling eller elektronikk osv. Den dagen folk får for seg at gull ikke er så interessant, har gull ikke lenger noen veldig verdi. Investering i gull er et veddemål på at det ikke vil skje.

Jeg har ikke tenkt å vedde imot, det er ikke det. Men det er da noe urovekkende ved å investere pengene sine i noe som kun er verdt noe fordi alle andre mener at det er verdt noe, er det ikke? I motsetning til for eksempel aksjer, som tross alt er verdt noe fordi bedriftene faktisk klarer å produsere pizzaer eller biler eller hva det er og tjene penger på det?

(For øvrig: historien viser at man også ved investering i gull kan risikere å miste bortimot 2/3 av verdien, hvis man er uheldig med kjøps- og salgstidspunktet. Se for eksempel gullprisen de siste 30 åra. )