Lesebrettet gjør det samme for litteraturen som mp3-spilleren gjorde for musikken

Jeg fikk min første walkman midt på 80-tallet en gang. Dermed kunne jeg enkelt ta med meg musikken min hvorhen jeg gikk. Skulle jeg på lange ferieturer tok jeg med meg kanskje 10-15 kassetter. Skulle jeg bare på jobb i jordbæråkeren (jada, jeg har sterke minner fra jordbærplukking, selv om jeg bare holdt ut én sommer) sto jeg foran kassetthylla om morgenen for å plukke ut 2-3 kassetter - noe mer ble for mye å dra på. Og batteriene holdt jo ikke ut uendelig heller.

Nå har verden endret seg. Jeg tar det som en selvfølge at jeg kan ta med meg all musikken jeg eier - eller ihvertfall mange, mange døgn med musikk og radioprogrammer - og lurer aldri mer på hva slags musikk jeg skal ha med meg på ferie.

Inntil for et par år siden hadde jeg det på samme måter med lesestoff som jeg tidligere hadde det med Walkmanen. Når jeg skulle ut på reise, måtte jeg tenke over hvilke bøker og blader jeg kunne tenke meg å lese, opp mot hvor mye jeg gadd å dra på. Et par halvleste nummer av The Economist ble ofte med, et par nyinnkjøpte bøker likeså. Men James Joyces Ulysses - som jeg har lest kanskje hundre sider av men aldri kommet videre i - ble aldri med. Tyngden var for stor og sannsynligheten for at jeg ville få ånden over meg var for liten.

Nå er dette en saga blott. Når jeg pakker ned lesebrettet mitt, har jeg alltid rikelig med lesestoff. Ofte har jeg lastet ned noen reiseguider for stedet jeg skal til. Kanskje også noen lokale aviser for stedet jeg skal til, bare for moro skyld. Og jeg har en del bøker jeg har lyst til å lese. "Ulysses" er med, for jeg har jo lyst til å lese den - jeg trenger bare en tilstrekkelig regnfull feriedag for å komme i gang igjen. Og Shakespeares samlede verker er der - for det har jo hendt at jeg plutselig har fått lyst til å lese ham også.

Om det strengt tatt er nødvendig for meg å ha med "Ulysses" på jobben hver dag? Neida, på samme måte som det ikke er direkte nødvendig å ha med tusenvis av låter. Men det er deilig å vite at jeg aldri mer vil mangle passende lesestoff.

(Og så laster jeg jo opp Aftenposten til lesebrettet når jeg er på ferie også - men det er en annen sak.)