Gi Lars Tangen en homoærespris!

Ja, jeg vet at det er helt feil årstid til å foreslå folk til homoæresprisen (den deles ut under Skeive dager i juni) men jeg fikk bare så lyst...

Litt under radaren for de fleste i den organiserte homobevegelsen befinner det seg et helt villniss av blogger. En av de aller mest besøkte bloggene i Norge er Gaybloggen by Lars Tangen. Lars er en ungdom fra Molde. Mens mange skriver om og forsker på holdningene til homofile i ungdomsmiljøer, står han midt i dem. Han får daglig negative kommentarer (men også hundrevis av positive) som svar på at han er seg selv. Han svarer med å fortsette å være seg selv, åpent og kompromissløst.

At han tilhører Fremskrittspartiets Ungdom får vi bære over med i denne sammenhengen...

På bloggen hans kan vi i dag lese at han har giftet seg med Glenn. Det er søtt, da...

Jeg tror kort sagt at Lars Tangen gjør mer arbeid for mange ungdommers holdninger til homofile enn de aller fleste andre i dette landet. All ære til ham!


(Lars til høyre, Glenn til venstre. Bildet er fra bloggene deres.)

(Oppdatering: Det er ikke sant at de har giftet seg, skriver Lars i kveld. Ingen stor overraskelse det, men de fleste av oss er høflige nok til å ikke protestere når noen påstår at de er gift... Påstanden om at Lars Tangen gjør mye for ungdommers holdninger til homofile gjelder fortsatt...)

Eia var vi der

Det er artig å lese i VG at det har vært homodemonstrasjon med god oppslutning i Taipei. Foreløpig ligger Taiwan litt etter Norge både når det gjelder lovverk og holdninger - i Taiwan har man ingen felles ekteskapslov enda (selv om den har vært foreslått i parlamentet).

"Situasjonen bedrer seg fra dag til dag" sier Hsu Yu-lu til AP.

I Norge går årlig diskusjonene høyt om hvilke klær homofile bør bruke når de går i parade - i år blandet til og med Sylvi Listhaug seg inn i den diskusjonen. Debatten er sikkert den samme i Taipei, men samtidig er jeg veldig sikker på at VG ikke ville ha brydd seg om denne saken hvis det ikke var noen halvnakne mennesker de kunne sette inn bilde av...

Morsomme sitater 48

"Jeg svigter ikke min overbevisning. Hvem har sagt noget sligt sludder? Jeg bare, om du vil, opsætter min overbevisning. Jeg lar min overbevisning træde lidt i baggrunden, indtil der atter blir brug for den." (Niels Kjærs "Det lykkelige valg")

"Den andre bilen kolliderte med min, uten å gi den minste advarsel om sine hensikter." (Fra skademelding)

"Anbefal alle dine venner om å spare. Du vet aldri når du får bruk for sparepengene deres." (Dom Marquis)

De kristne fortsetter å debattere homofili

Fra tid til annen klager kristne over at pressen bare er opptatt av homofilisaken i kirken. Som for å understreke dette poenget har avisa Vårt Land arrangert homofilidebatt.

På Gaysir leser jeg om biskop Laila Riksaasen Dahls relativt edruelige forhold til en bokstavtro tolkning av bibelen: "Skulle vi fulgt Bibelen nøyaktig ville ikke jeg kunne delta i denne paneldebatten. Paulus skriver at en kvinne skal tie i forsamlingen. (...) Paulus fordømmer også skilsmisse og gjengifte i Det Nye Testamentet. Da forstår jeg ikke hvorfor vi har hengt oss oppi hva Bibelen sier akkurat om homofili?"

I Vårt Lands dekning av saken stusser jeg litt på oppramsingen av deltakere: "Gjester i torsdagens debatt var Erik Johansen, homofil motstander av homofilt samliv, Frank Rossavik, samfunnsredaktør i Morgenbladet, Laila Riksaasen Dahl, biskop i Tunsberg, Arnfinn Nordbø, kristen og homofil og Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband." Er det ikke pussig hvordan man oppgir seksuell legning til noen av deltakerne, men ikke til alle? Hvorfor er ikke Espen Ottosens seksuelle legning like interessant som Erik Johansens? Eller Riksaasen Dahls?

Ut fra rapportene virker det som en relativt interessant debatt, men selv venter jeg på heterofilidebatten...

Grorud Venstres årsmøte

Grorud Venstre hadde et strålende årsmøte forrige uke, preget av pågangsmot og politisk debatt.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var skeptisk da rapportene om medlemstilstrømning til Venstre kom rett etter valget. Kunne det virkelig være sant at over 1000 nye medlemmer strømmet til etter denne kalddusjen? Eller kunne det være en stemningsbølge som ville gi seg når velkomstbrevet og giroen kom i postkassa - eller enda verre; kunne det være folk som bare tulleinnmeldte seg? Men når rapportene manifesterer seg i konkrete mennesker på årsmøter også i små lokallag som vårt, da slipper (endelig) skepsisen taket. Venstre er svekket på Stortinget og svekket økonomisk, men har styrket medlemsmassen og har dermed alle forutsetninger for å komme sterkt tilbake.

Det er imponerende at vår parlamentariske leder og partinestleder Trine Skei Grande tok seg tid til å besøke årsmøtet vårt. Hun holdt en motiverende tale og var like hyggelig som alltid.



Årsmøtet var tid for lederskifte: Linn Beate Kaald Thoresen gikk av som leder etter å ha flyttet til en annen bydel, mens Jon Julius Sandal ble ny leder. Innflyttede Martha Hagerup Nilson er blitt ny nestleder. Og undertegnede fortsetter som styremedlem, sammen med Leif-Runar Forsth og Ane F.S. Marwah.

Det er under to år til neste valg, og da gjelder det at Venstre beholder sin viktige posisjon i Oslopolitikken, blant annet for å opprettholde satsningen på kollektivtrafikken.

Homoministeren

Karita Bekkemellem, som likte å bli kalt "homominister", har skrevet bok. Den skal jeg nok lese. Både fordi jeg har sans for henne som frisk og idealistisk politiker og fordi det vil være interessant å lese litt om hva som skjedde bak kulissene da forarbeidet for vår kjære ekteskapslov ble gjort.

Noe av dette får vi vite i Vårt Land i dag. Karita var tilhenger av å tvinge statskirka til å vie homofile, men ble rådet fra det av sin statssekretær Kjell Erik Øie. Det var nok lurt av Øie - å gi like rettigheter til folk flest var viktigere enn å tvinge kirka til å behandle sine egne medlemmer skikkelig.

For meg er det også interessant å lese følgende utdrag som Vårt Land bringer:

«Jeg er helt imot en ubegrenset religionsfrihet. Religionen må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i dette samfunnet. Dette har vært kontroversielle standpunkter som jeg har fått mye kritikk for. Svakheten ved den nye ekteskapsloven nå er at kirken ikke ble instruert til å benytte en felles liturgi for alle ekteskap. Religion har mye å svare for når det gjelder å legitimere undertrykking.»

Her er jeg til dels uenig. Jeg mener riktignok at det bør være andre regler for statskirka enn for frittstående trossamfunn - staten bør ikke holde seg med en egen kirke som diskriminerer borgerne. Derfor er jeg da også tilhenger av et skille mellom stat og kirke. Men de frittstående trossamfunn bør ha en del frihet til å diskriminere. Men hvor langt denne friheten skal gå er jeg også usikker på. Bør det være lov å nekte å vie "raseblandede" ektepar? Bør det være lov å nekte å vie "likekjønnede" ektepar?

Igjen er Venstres politikk den beste etter min mening: la nå trossamfunnene få ha sine seremonier med sine egne regler, men la den juridiske delen av ekteskapet foregå hos en statlig institusjon. Da blir det mindre viktig hva slags diskriminerende praksiser trossamfunnene vil ha.

Hvem vil ha Hanssens råd?

Det har vært mye styr om Bjarne Håkon Hanssen i det siste. Overgang fra politikk til å være rådgivere for de som vil påvirke politikken er nødvendigvis problematisk, for i praksis dreier det seg om å selge en blanding av kunnskap om systemer og kjennskap til mennesker som man har fått gjennom sine politiske verv.

Heldigvis har vi regler for dette, og vi har et "Karanteneutvalg". Nå viser det seg at Hanssen kan ha brutt reglene, og risikerer en halv million kroner i bot.

Det er nok en klønete sakshåndtering av Hanssen. Det er faktisk såpass klønete at jeg nok ville ha sett meg om etter noen annen enn akkurat han for å gi meg råd...

(Oppdatering: Kristin Clemet har i sin blogg en ganske annen oppfatning enn journalistene i denne saken.)

Jon Reidar Øyan blir politisk rådgiver

Avisa Sør-Trøndelag (som jeg må innrømme at jeg ikke er fast leser av) melder i dag at Jon Reidar Øyan er blitt politisk rådgiver for arbeideminister Hanne Bjurstrøm.

Jon Reidar har jo tidligere vært leder for LLH Oslo/Akershus og senere i LLH på nasjonalt nivå. Jeg kjenner ham mest fra arbeid med LLHs skolepolitikk, men han satte nok enda mer spor etter seg ved arbeidet med felles ekteskapslov - en lov som jeg jo har tatt i bruk.

Han vil sikkert gjøre en god jobb også i regjeringsapparatet. Gratulerer!

Ukas bilde: Gamle dager

Ukas bilde er fra 2004, men for meg er det fra 1970-tallet. Gjennom denne døra gikk jeg da jeg gikk på småskolen - på Stange skole, så for meg er ikke bildet av en heller kjedelig skolebygning, men av et utall av opplevelser på godt og vondt som foregikk her gjennom flere år.

Og jeg vet jo at plutselig en dag kan jeg være tilbake på Stange og skolebygningen er revet eller pusset opp eller noe, så jeg synes det var en god idé å ta noen bilder når den fortsatt var der.

Venstre aktive i spørretimen - klima og privat vs offentlig

Både Trine Skei Grande og Borghild Tenden var aktive i spørretimen 21. oktober (se referat):

Trine Skei Grande stilte følgende spørsmål:

"Venstre fikk til, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, et klimaforlik med Regjeringa. Regjeringa har fått mange priser og utmerkelser internasjonalt for sin klimainnsats. Det er vi kjempeglade for, forresten. Men alt det man har fått premie for, er konkrete forslag som vi faktisk la inn, og som Regjeringa kjempa imot.

Etter klimaforliket har vi sett at CO2-utslippene bare øker videre i Norge. Sjøl om miljøvernministeren fortsatt går med strikkejakke så det skal være plass til og lett å henge på medaljene, er det klart at hvis han skal få på flere, må de utslippene faktisk synke. Om vi skal ha som mål at København skal være mye bedre enn Kyoto, må vi også klare å få dem ned. Den 11. august – i valgkampen – inviterte Erik Solheim Venstre og flere andre partier til et nytt klimaforlik etter valget, før København. Den 27. august avlyste statsministeren det i Dagsavisen med begrepet «helt urealistisk». Hvorfor mener statsministeren at det er så farlig og så urealistisk å se på om vi kan få til et nytt klimaforlik før København, med en enda mer offensiv miljøpolitikk å gå inn i forhandlingene med?"

Statsministeren svarte noe sånt som at man var så travelt opptatt med å forberede Københavnturen at man ikke hadde tid til noen styrkede klimatiltak her hjemme nå. Trine presiserte i sitt svar at "I dag er det 47 dager igjen til København. Vi i Venstre er klare. Vi kan legge fram 30 nye sektormål, både i forhold til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt og gjennomføring og satsing på kollektivtrafikk og jernbane – vi skal ikke bare gjøre alt gjennom flere kvotekjøp ute." Borghild Tenden tok ordet og oppfordret statsministeren til å "love både å kutte de norske utslippene med 40 pst., uavhengig av resultatene i København".

Senere stilte Borghild Tenden et spørsmål til statsministeren om regjeringens prinsipielle holdninger til private aktører:

"Det er vanskelig å skjønne hva slags prinsipielle holdninger Regjeringen har til private aktører. I barnevernet har det vært stort fokus på å begrense de kommersielle tilbudene, men såkalte ideelle organisasjoner er velkomne. I helsesektoren ser vi at det leies tilbud fra private aktører stadig vekk, og full barnehagedekning hadde vært umulig å oppnå uten private aktører. Særlig synes jeg det er vanskelig å forstå hvor Regjeringen mener skillet går mellom ideelle og kommersielle aktører. Blant annet er en institusjon som blir drevet av Kirkens Nødhjelp, medlem i organisasjonen for private barnevernstiltak.

Kan statsministeren gi en definisjon på hvilke aktører som er kommersielle, og på hva en ideell institusjon er?"

Statsministerens svar fortjener å besvares fullstendig, nettopp fordi det ikke er svar på hvorfor regjeringen er så sterk motstander av private løsninger på noen områder men bruker dem hemningsløst på andre områder:

"En vanlig definisjon er at de ideelle ikke tar ut utbytte – det er ikke eiere som har forretningsmessige inntekter knyttet til virksomheten, mens kommersielle private institusjoner gjør det. Men ofte bruker vi litt upresist fellesbetegnelsen «privat» om begge former for private virksomheter – ikke-kommersielle og kommersielle.

Når det gjelder bruk av private, enten det er kommersielle eller ikke-kommersielle, mener jeg hele poenget er at de er et viktig supplement. Vi bruker dem i barnehagen, vi bruker dem i rusomsorgen, 60 pst. av tilbudet er privat, og vi bruker dem også innenfor spesialisthelsetjenesten, altså rundt 40 000 opphold. Det er et viktig supplement.

Det jeg er opptatt av, er nettopp at vi er prinsipielle, at vi forsøker å være ryddige, og at det er fagmyndighetene som vurderer hva som er de riktige faglige tilbudene, vurderer kvaliteten på de ulike tilbudene og vurderer kostnadene. Det er en faglig vurdering som skal gjøres innenfor de retningslinjer Stortinget har vedtatt. Det er ikke Stortinget eller Regjeringen som skal gå inn i enkeltinstitusjoner. Det har i hvert fall Stortinget vedtatt at de ikke skal, og da bør Stortinget og Regjeringen holde seg til det."

Det er godt å se at Venstres stortingsgruppe er aktive i å diskutere prinsipielt viktige spørsmål i Stortinget. De får travle fire år, men jobben er viktig.

Shanghai

Det slår meg at jeg har glemt å blogge her om sommerens opphold i Shanghai - bortsett fra et innlegg om solformørkelsen. Ikke bra.

På vei til Taiwan var jeg 95 minutter i Shanghai, og det var i minste laget. Men på tilbaketuren fikk jeg noen dager i byen. Det var en hektisk og veldig varm by, med hysterisk mange folk som jobbet med å lokke turister som meg inn på butikker med "watches, iPhones..." (Det funket for øvrig fint å ta mobilen opp av lommen og holde den mot øret - jeg ble ikke plaget så lenge jeg lot som jeg snakket i telefonen...) Men byen hadde da et strålende museum og noen andre severdigheter som var mildt interessante.



Shanghai History Museum besto ikke av noe særlig med originale artifakter, men derimot med en del tablåer som viste byens historie. Av og til er det faktisk helt greit å slappe av med nylagede kopier som folk til og med kan ta på.

Men høydepunktet var utvilsomt Shanghai Museum, som noen påstår er verdens nest beste museum for gamle kinesiske kunstskatter (National Palace Museum i Taipei er naturligvis hakket mer imponerende). Siden jeg ikke hadde ordnet meg med noen guidet tur ble jeg stående omkring en time i kø i varmen ute før jeg kom meg inn, men det var verdt ventingen. Samlingene av jade, bronse, jern osv var flotte.









Men nå som jeg har sett dette museet tror jeg ikke at jeg setter kursen for Shanghai igjen med det første - derimot blir det en ny Beijingtur til våren.

Mannen som elsket Yngve beste homofilm

Ellers sikre kilder forteller meg at Mannen som elsket Yngve har fått juryprisen for beste film ved Seattle Lesbian & Gay Film Festival.

Det er i så fall svært hyggelig. Jeg likte filmen veldig godt da jeg så den (se min omtale da).

Det er også noen som har påstått at dette ikke er en "homofilm" (se tidligere innlegg). Naturligvis er den det. Den er også andre ting, men ikke minst er den en god hommofilm.

Gratulerer!

(Oppdatering: De sikre kildene hadde rett - se The Seattle Times.)

Godt med litt bredde i KUF-komiteen

Vårt Land bekymrer seg visst over at det er "bare" 11 statskirkemedlemmer (av ialt 16) i Kirke, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget: "De skal lose igjennom den store statskirkereformen. Men bare tre av åtte rødgrønne kirkepolitikere er medlemmer i Den norske kirke."

Her er jeg - ikke overraskende - helt uenig med Vårt Land. Stortingskomiteen som har kirkesaker skal ikke først og fremst styre den norske kirke, men også sikre en fornuftig balanse mellom hensynet til kirkens medlemmer og hensynet til andre borgere. Statens interesser og kirkens interesser er ikke identiske. Derfor må det være en styrke at ikke alle som sitter i denne komiteen tilhører det samme trossamfunnet. Og det må være en glede for den norske kirke at de tross alt sitter med flertallet der.

For ordens skyld er komiteen også komite for utdannings- og forskningssaker, noe som også er en grunn til at det ville vært meningsløst å ha krav om at man må være kirkemedlem for å delta der...

For øvrig fordeler partienes representanter i komiteen seg slik: Ap har 2 statskirkemedlemmer (av 6), Sp har 1 (av 1), SV 0 (av 1), FrP 3 (av 3), Høyre 3 (av 3) og Venstre 1 (av 1).

Morsomme sitater 47

"En jury er en gruppe på tolv som avgjør hvem av partene som har den beste advokat." (Milton Berie)

"Det er aldri for tidlig å angre." (Nils-Fredrik Nielsen)

"Latteren får bukt med alt; den er det sterkeste av alle våpen. Det er en stor glede å kunne hevne seg leende." (Voltaire)

Snart jul igjen - engleboksesongen er over oss

Norge har en prinsesse som tror hun har helbredende evner. Men isteden for å ta en svipptur innom Rikshospitalet en gang i blant for å helbrede pasientene der, har hun nå skrevet ny bok. Den får hun masse reklame for, blant annet i VG.

Jeg mener fortsatt at det må være både religionsfrihet og ytringsfrihet i Norge, noe som innebærer at mye rart materiale vil bringes til torgs. Det eneste jeg vil kritisere Märtha for er derfor at hun kynisk utnytter sin prinsessetittel til å få oppmerksomhet rundt sin private business.

Og selve boka? Vel, jeg har lest Trond Berg Eriksens anmeldelse:

Kort sagt: Det er en temmelig dårlig bok, fordi den er helt uten alvor. Forfattere og forlag begir seg inn på en bane hvor det faktisk finnes søkende sjeler som de holder for narr. Det dreier seg om en robust porsjon åndelig kvakksalveri som like gjerne kunne rammes av lovboken som de falske apotekervarer man nå kan kjøpe på nettet.

Se også Skepsis blog.

Slutt på diskriminering av homofile i Svenska kyrkan

Kirkemøtet i Svenska kyrkan har bestemt at de (nesten) skal slutte med å diskriminere homofile, leser jeg i Aftenbladet. Nå skal også homofile få kirkebryllup. Unntaket er hos prester som insisterer på å fortsette med diskriminering.

Dette er gode nyheter. Og det virker rimelig å tro at tilsvarende vedtak vil komme i Norge innen få år. Det er viktig for mange av kirkens medlemmer, ikke minst for de som er homofile og som ønsker en slik ramme rundt livets vakreste dag.

Gratulerer, Sverige!

Ukas bilde: Kyss

Jeg tar mange bilder når jeg er ute og reiser - det blir fort 1000 bilder på ei uke. Jeg prøver å ikke glemme å ta bilder i Oslo også, byen hvor jeg tilbringer så mye tid og som jeg er så glad i.

Dette bildet er tatt på Majorstua, like ved Vigelandsanlegget - og denne skulpturen er også av Vigeland. Jeg er veldig glad i å fotografere skulpturer, fordi de gir uendelige muligheter for å bruke tid på å utforske ulike vinkler og utnytte lyset. Selv om folka som krysser gata nede i venstre hjørne forstyrrer, synes jeg de passer inn - det forelskede paret kysser hverandre uforstyrret av at folk haster forbi...

Skattelistene og Facebook

Jeg er tilhenger av at det legges ut oversikter over hva vi tjener og hva vi skatter. Det er fordi skattereglene er så kompliserte at det er vanskelig å ta stilling til om de er rimelige eller ikke. Dermed blir det i de konkrete eksemplene man må begynne for å avdekke systematiske skjevheter.

Det må likevel sies at avstanden mellom hva skattelistene ideelt sett burde brukes til og det de i praksis brukes til, øker fra år til år. Den gang da skattelistene kun lå ute på skattekontorene og du måtte sette deg der for å lese, ble det nærmest pinlig å møte opp og sitte der lenge. (Men allerede for flere tiår siden begynte det å komme trykte utgaver av skattelistene som du kunne få kjøpt, ihvertfall i min hjemkommune.) I år har Dagbladet knyttet seg til Facebook slik at du ved noen tastetrykk kan få opp lister over utvalgte facebookvenner. Jeg vil tippe at dette vil bidra til å svekke oppslutningen om offentliggjøring av skattelistene, og det er synd.

Jeg har ingen forslag til bedre løsninger, rent bortsett fra at et enklere skattesystem ville bidratt til å svekke behovet for å offentliggjøre skattelistene...

Ode til Sponheim

Denne hyllesten til Lars Sponheim har jeg faktisk ikke sett før nå. Morsom!

VGTV: Parodi på Lars Sponheim.

Heterofile tennisspillere kjøper sex

Aftenposten skriver om to heterofile tennisspillere som har bøtelagt for å ha forsøkt å kjøpe sex under en tennisturnering i Sverige.

Hvorfor skal alltid noen heterofile utmerke seg og ødelegge ryktet til alle de skikkelige heterofile?

(Se også: Heterosjokk på tv.)

Og som en ekstraservice: her er trekningen for første runde av turneringen (fra Aftonbladet):
Robin Söderling (1), Sverige–Kvalspelare A
Victor Crivoi, Rumänien–Andreas Seppi, Italien
Guillermo Garcia-Lopez, Spanien–Alberto Martin, Spanien
Simon Greul, Tyskland–Benjamin Becker (6), Tyskland
Juan Carlos Ferrero (3), Spanien–Marcos Baghdatis, Cypern
Robert Kendrick, USA–Oscar Hernandez, Spanien
Kvalspelare B–Kvalspelare C
Kvalspelare D–Andreas Beck (5), Tyskland
Albert Montanes (7), Spanien–Leonardo Mayer, Argentina
Kvalspelare E–Thomaz Bellucci, Brasilien
Joachim Johansson, Sverige–Peter Luczak, Australien
Jan Hernych, Tjeckien–Juan Monaco (4), Australien
Feliciano Lopez (8), Spanien–Ernests Gulbis, Lettland
Andreas Vinciguerra, Sverige–Olivier Rochus, Belgien
Grigor Dimitrov, Bulgarien–Jarkko Nieminen, Finland
Florent Serra, Frankrike–Tommy Haas (2), Tyskland

Trostvang for kongen?

Jeg leser at noen uttalelser kong Harald har kommet med, har vakt reaksjoner. Han har nemlig uttalt at kongehuset bør være kristent også i framtida, ifølge for eksempel Dagbladet.

For eksempel Human-Etisk Forbund og Norges kristne råd reagerer på uttalelsene, og mener at kongen bør være fri til å velge sitt livssyn som de fleste andre.

Her mener jeg nok at kritikerne bommer. At kongen skal være kristen, står i hans stillingsbeskrivelse (også kalt Grunnloven). Det oppsiktsvekkende ville vært hvis kongen gikk ut og agiterte mot Grunnloven.

De som skal kritiseres i denne saken er politikerne. Det er de som har styringen med hva som står i Grunnloven. Det er like greit å gjøre noe med dette med det samme, og ikke når vi kommer i en situasjon hvor vi for eksempel har en kronprins som er ateist. For hva skjer da? Skal han miste jobben av religiøse årsaker, eller skal han late som han er kristen i jobbsammenheng?

Uutdannede bør ikke få gifte seg (Ap)

Regjeringen vil som kjent stramme inn på innvandringspolitikken, og kommer i skade for å ta noen inhumane grep. I dag reagerer jeg likevel nesten like mye på retorikken til Arbeiderpartiet som på selve forslaget.

Det dreier seg om regjeringserklæringens punkt om å "innføre et generelt krav om fire års arbeid og eller utdanning som vilkår for familieetablering" som Dagbladet skrev om før helgen. Selve formuleringen betyr altså at folk som er unge helst ikke bør ha møtt arbeidsledighet hvis de skal ha håp om å gifte seg.

Det jeg reagerer på, er statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) sin "avdramatisering": "Det vil ikke være noe problem for de aller fleste av oss", for fireårsregelen kun gjelder de som gifter seg med noen utenfor Schengen-området.

Det er da totalt irrelevant hvor mange dette gjelder! Det relevante er konsekvensene for de enkeltmenneskene som rammes. Tror virkelig Arbeiderpartiet at bare en urimelig regel rammer tilstrekkelig få, så gjesper Ola Nordmann og blar videre? Det er mulig de har rett, men det er i så fall skrekkelig trist.

Konsekvensene er altså store for de som er så "uheldige" å forelske seg i ung alder med noen utenfor EØS-området. Mens slike som meg, som forelsker seg i "middel"-alder, og som har lang utdanning og masse yrkeserfaring, ikke skal få noen problemer. Jeg stusser veldig på at min matematikkutdanning og min undervisning gjør meg mer berettiget til å gifte meg med den jeg elsker enn en 20-åring uten tilsvarende utdanning og yrkeserfaring.

La meg med det samme nevne at Norge også fører en inhuman asylpolitikk, hvor homofile irakere sendes tilbake til Irak med beskjed om at de bør "tilpasse seg samfunnet" - hvilket i realiteten betyr å gifte seg med en av motsatt kjønn, få barn og be. Og dette er SV med på?

Heia Blostrupmoen!

I dag så jeg til min store overraskelse en bil med påskriften "Blostrupmoen Medical Equipment". Det viser seg at BME er en bedrift som driver med førstehjelp, herunder hjertestartere.

Det er vel og bra, men for en mann som har opplevd filmnettene på Blindern Filmklubb i gamle dager, der høydepunktet var Flåklypa Grand Prix og hvor hele salen buet hver gang Rudolf Blodstrupmoen viste seg på lerretet (hele, sa jeg hele? Nei, ikke hele, det var en liten gruppe som fortsatt gjore stor motstand og ropte "Heia Blodstrupmoen"), er det en overraskelse at noen vil bruke navnet på firmaet sitt. Blodstrupmoen er jo for de fleste mest kjent for kjeltringstreker i kampen mot våre helter, Reodor Felgen, Solan Gundersen og Ludvig.

Men all ære for et uredd navnevalg. Og skulle jeg trenge en hjertestarter en dag, tar jeg sikkert imot hjelp også fra Blostrupmoen.

Fem kadetter i fem timer?

I dag er det dagen for TV-aksjonen. På QXL pågår auksjoner til støtte for CARE.

Som vanlig har jeg kastet meg inn i auksjonene i et forsøk på å drive opp prisene. (For et par år siden hadde jeg inne lederbudet på 6000 kroner for en intimkonsert med en eller annen Idol-gutt når det gjensto bare minutter av auksjonen - til stygge blikk fra min mann... Jeg vant heldigvis ikke.)

I skrivende stund har jeg inne det høyeste budet på Fem kadetter i fem timer (1550 kroner) og på en fotball signert av Auma Obama (1500 kroner) - og jeg oppfordrer alle til å by over meg!

(SÅ rotete er det ikke i leiligheten her at jeg trenger fem kadetter til å rydde i fem timer...)

For øvrig: hvis jeg ender opp med å ikke "vinne" noen av auksjonene, lover jeg å sende noen kroner til aksjonen likevel...

Homofile også i KrF

Motstanden mot homofile tillitsvalgte vant første runde men tapte den andre på KrFU-landsmøtet. Vårt Land skriver at homofile ble valgt til både første og andre vara til sentralstyret. Forsøket fra homomfile Gaute Brækken til å bli valgt til fast plass, strandet.

Det begynner å bli noen år siden Anders Gåsland måtte gi seg som KrFU-leder da det kom fram at han var homofil. Nå er det altså mulig å bli valgt selv om man er åpent homofil. Ofte tar det riktignok noen år før slike utviklingstrekk forplanter seg inn i moderpartiet, men jeg drister meg til å tippe at KrF vil åpne for åpent homofile i partiledelsen innen de nærmeste 20-30 årene...

Menn er fra Mars og menn er fra Venus

I denne mailen skal jeg sparke inn noen åpne dører, men det må jeg få lov til, for det er jo min blogg...

I går så jeg den norske filmen "Mars og Venus". Det var en fin film, men den minnet meg på hvor irritert jeg er på "teorier" av typen "Menn er fra Mars, kvinner er fra Venus". Heldigvis oppfatter jeg filmen som en kritikk av disse teoriene - Ida og Mathias handler som oftest forbausende likt i filmen, men sliter med å se hvor like de er.

Men altså: en del heterofile par finner åpenbart trøst i teorier om at kjønnene er så forskjellige at de nærmest er fra ulike planeter. Individuelle forskjeller forklares ved hjelp av kjønn. Dette har noen opplagte ulemper: man kan overse hvor like man egentlig er, og man kan overse enkeltmennesket og forholde seg til en kjønnsrolle isteden.

Jeg er naturligvis irritert på "teorien" dels fordi den er så heteronormativ. For hva sier den om homofile kjærlighetsforhold og ekteskap? Siden menn alle er fra Mars og kvinner alle er fra Venus, burde homofile forhold vært kommunikativt uproblematiske. Vi burde kunne tolke alt ut fra hvordan vi selv oppfatter ting, og alt burde gå greit. Men her kommer de rekende igjen, gitt, de individuelle forskjellene: det viser seg at de er langt større enn kjønnsforskjellene.

Men for all del, jeg har ikke engang lest bestselgerboka som gjorde "teorien" kjent, så det kan være mange godbiter der. Jeg skulle bare ønske at kjønn ble tonet noe ned som forklaringsvariabel av og til.

Morsomme sitater 46

"Det blir lettere å tåle at andre har det vondt når du vet at de hadde foretrukket at det var deg." (Nils-Fredrik Nielsen)

"En advokat er en som kan snakke usant uten å lyve." (Einar Bye)

"Jeg kjørte inn i en forretning, og fikk skader på min kones ansikt." (Fra skademelding)

Friele utydelig i LLH-kritikk

Kim Friele "slakter" LLH-leder Karen Pinholts opptreden i en NRK-debatt i en Blikk-artikkel.

Dessverre er Kim veldig uklar på hva Karen gjør feil. Jeg har sett debatten, og mitt førsteinntrykk er at Karen på en god måte forklarer hvorfor det er en vanvittig idé å sende homofile asylsøkere tilbake til Irak i den situasjonen som er nå. Hanne Jendal fra UDI forsøker seg med å si at heterofile asylsøkere som sendes tilbake også må tilpasse seg samfunnet der nede, men for homofile vil altså "tilpasningen" si å leve heterofilt og håpe at ingen får høre nyss om at de har stått fram som homofile i Norge.

Siden Kim (som jeg har stor respekt for) har så gode ideer om hva som burde vært sagt, bør hun få spalteplass til å si det, ikke bare få spalteplass til vag kritikk av LLH-lederen.

Les om kjæresteparet Riyadh og Khaled som skal sendes tilbake til Irak.

Godt at Google gir Amazon konkurranse

VG skriver at Google vil komme på banen med en nettbokhandel i løpet av 2010. Det er gode nyheter. Tidligere har det vært klart at Amazon vil satse på det norske markedet, men med fokus på sin Kindle. Og samtidig virker det som at regjeringen vil gjøre det umulig å bedrive norske nettbokhandler på fornuftig vis, siden norske nettbokhandler vil være rammet av moms på ebøker.

Derfor er det svært velkomment nytt at Google satser i dette markedet. Google sier at de vil satse på alle plattformer, og dermed vil det kunne bli reell konkurranse også på lesebrettsiden.

(Personlig har jeg som nevnt en Sony PRS-505, men har foreløpig ikke kjøpt bøker til den, og nøyer meg med å lese Aftenposten, The Economist og artikler knyttet til jobben.)

Ekteskap også for folk av ulik etnisitet?

Lingvisme skriver om en dommer i Louisiana som ikke vil la hvite og svarte gifte seg med hverandre:

"A Louisiana justice of the peace said he refused to issue a marriage license to an interracial couple out of concern for any children the couple might have. Keith Bardwell, justice of the peace in Tangipahoa Parish, says it is his experience that most interracial marriages do not last long."

Det minner litt om diskusjonen i Norge for kort tid siden, hvor en del mennesker mente at par hvor begge hadde samme kjønn, ikke burde få gifte seg.

"I'm not a racist. I just don't believe in mixing the races that way," Bardwell told the Associated Press on Thursday. "I have piles and piles of black friends. They come to my home, I marry them, they use my bathroom. I treat them just like everyone else."

Jada. "Jeg har ikke noe imot homofile." "Noen av mine beste venner er homofile." Jeg synes dette virker kjent.

(Sitatene er fra PZ Myers.)

Oslovitt?

Finn-Erik Vinje hadde i gårsdagens Aften et debattinnlegg om hva Osloboere burde kalles, og nevnte forslag som osloenser, osloer, osloing, osloboer, oslomann, osloborger, oslofolk, oslovit, osloværing.

Vinje foreslår oslovitt. Riktignok har det en sammenheng med moskovit, men i mine ører rimer det like mye med "Blendahvitt", og er det noe Oslo ikke skal ha hengende på seg, er det at vi er blendahvite. (Riktignok gir det også assosiasjoner til "invitt", så helt galt er det ikke.)

Så hva blir det til? Ikke vet jeg. Jeg ble her om dagen spurt om jeg kaller meg selv osloborger. Etter å ha tenkt meg litt om, kom jeg fram til at jeg helst vil kalle meg hedemarking og oslopatriot.

Arbeiderpartiet vil fortsatt ha moms på bøker

Som nevnt tidligere her i bloggen, synes ikke Arbeiderpartiet at det er noe rart å kreve moms på bøker - så lenge de er i elektronisk format. Nå har statsbudsjettet kommet, og det viser at Ap+SV+Sp-regjeringen beholder moms på e-bøker. Aftenposten slår opp dette under tittelen Momskrise på e-bøker.

Det morsomme i dette er at norske forbrukere sannsynligvis snart kan kjøpe norske e-bøker momsfritt - bare de gjør det fra den amerikanske nettbutikken Amazon eller andre utenlandske butikker. Kjøper vi dem derimot fra norske butikker - uten at de har vært utenlands en tur først - må de belastes moms. Altså gjør ikke ordningen med moms på e-bøker at den norske stat får økte inntekter, bare at norske bokhandler får lavere inntekter (og Amazon får litt større).

Linje-akevitt (akevitt som har vært syd for ekvator en tur) er populært før jul. Snart vil linje-e-bøker bli like populære. Det kan neppe være god politikk å tvinge omsetningen av litteratur over til utenlandske butikker.

Ukas bilde: Nærbilde av et mesterverk

Noen motiver er nærmest fotografert ihjel. Da hender det at jeg leter litt ekstra for å finne en uvant vinkel. Kanskje jeg overdriver av og til?



Bildet er ihvertfall av operahuset i Sydney. Jeg tror faktisk jeg må si at det er det bygget som har gjort størst inntrykk på meg. Da jeg kom over bakkekanten og så ned på operaen, ble jeg veldig fascinert. Og det var litt overraskende, nettopp fordi jeg jo har sett bygget på så mange bilder. Men det var enda kulere i virkeligheten...

Det nærmeste jeg har kommet denne følelsen fikk jeg første gang jeg gikk på taket av operaen i Oslo. En utrolig fin beliggenhet kombinert med opplagte arkitektoniske kvaliteter som inviterer til opplevelse...

Full forskningsdekning nå!

(Dette innlegget er nr. 1000 i denne bloggen.)

På et felles møte for Grorud og Bjerke Venstre denne uka påpekte noen det litt vanskelige med forskningspolitikken: det er vanskelig å si hvor mye som er nok.

Vi ser at lettfattelige slagord er lett å ty til i politikken. "Full barnehagedekning" er lett forståelig - tilsynelatende. "Full sykehjemsdekning" er et annet. (I realiteten er ikke slagordene så klare som de ser ut til - hvem ville for eksempel tro at "full barnehagedekning" innebar barnehager som ikke kunne fylle krav om pedagogisk kompetanse?)

I forskningspolitikken er det vanskelig å finne like bastante slagord. "Full forskningsdekning!" gir ikke mening. Ei heller kan vi kreve at alle som kommer opp med gode forskningsprosjekter skal få full finansiering fra staten. Dermed må man ty til pussige målsetninger som "treprosentmålet" (at forskningen skal få tre prosent av bruttonasjonalproduktet), som er å be om motspørsmålet "Hvorfor ikke 3,1? Eller 2,9?"

Andre politikkområder har tilsvarende problemer. For Venstre er det for eksempel viktig at det private initiativ skal ha gode vilkår, og at for eksempel kulturtilbudet for barn og unge skal trives i et samspill av offentlig støtte og privat initiativ. Hvordan slagordsformulere dette i konkurranse med slagordet "SFO for alle"?

Den som finner de gode slagordene for forskningen, vil hjelpe forskningspolitikken fram fra glemselen.

Hundre timers arbeidsuke

Forskerforum, Forskerforbundets eminente blad, intervjuer i nummer 8/09 Frode Saugestad, som jobber ved Harvard-universitetet. Han jobber jevnlig fra 7 om morgenen til 22 om kvelden, og sier "Og om eg jobbar hundre timer i veka, får eg gjort mykje meir enn ein som jobbar 40 timar i veka".

Jeg er litt takknemlig for at noen orker å legge ned så mye arbeidstid i forskningen sin, og vet samtidig at jeg ikke er interessert i å legge ned så mye i min. Jeg synes selv at jeg jobber mye hvis jeg jobber 50 timer i uka.

Men det er klart at effektene av å jobbe 100 timer i uka er store. La oss for argumentets skyld si at han, som mange i Norge, bruker halvparten av en 100%-jobb på undervisning. Det vil si at han har 80 timer uka til FoU, noe som er fire ganger så mye som de som har vanlig arbeidsuke. Fire ganger så mange artikler, kapitler og bøker bør jo gjøre underverker for karrieren.

Men hva med privatlivet? Hvis vi regner med 7 timer søvn og en time reisetid til og fra jobb, har han to timer til privatliv pr dag (hverdag og helg). Jeg har over ti timer til privatliv pr dag (i de ukene jeg jobber ca. 40 timer i uka). Altså fem ganger så mye fritid...

Det er artig å kikke på hva Linda Rudstad i "Kif" (Kvinner i forskning) sier til det samme nummeret av Forskerforum: "Det er ein myte at forskarane må nytte all si tid på forsking for å vere gode, og det finst ingen dokumentasjon på at kvaliteten på forskinga aukar proporsjonalt med talet på arbeidstimar". Vel, det kan i det minste neppe være tvil om at kvantiteten på forskningen øker med flere arbeidstimer, og for tida har politikerne laget et system for oss som ikke teller kvalitet men kvantitet.

Og da er vi rett inne i kjønnsdebatten. Tilsynelatende er det flere menn enn kvinner som jobber hundretimersuker i akademia, blant annet på grunn av kjønnsroller knyttet til å ta seg av barn. De blir neppe lykkeligere av det, men de stiller naturligvis sterkere i kampen om stillinger og nye prosjekter. Dermed blir det kjønnsmessige skjevheter i sektoren som ikke kan rettes opp.

Morsomme sitater 45

"Barn fyller et hjem med fred- når de sover." (Gunilla Dahlgren)

"En lyktestolpe fòr imot bilen og skadet seg på to steder." (Fra skademelding)

"Det er bare de dumme som rydder. Geniene behersker kaos."

Overraskende pris til Obama

Jeg må si jeg er overrasket over at Barack Obama har fått Nobels fredspris. Han får prisen først og fremst for arbeidet mot atomvåpen og for arbeid mot klimaproblemene.

Men har Obama egentlig gjort så mye enda? Siden han er i starten av sin presidentperiode, er det vel så mye hans visjoner som hans handlinger han får prisen. Men samtidig er naturligvis hans overtakelse av presidentkontorene i USA noe av det mest positive for verdensfreden på lenge...

Samtidig kommenterer CNN at det er sjelden at en statsleder som er involvert i to kriger (Irak og Afghanistan) får Nobels fredspris.

Interessant er det ihvertfall.

(Se mer om prisen for eksempel i VG, Dagbladet og CNN.)

(Fjorårets prisvinner Martti Ahtisaari kommenterer på CNN at komiteen har "a capacity to surprise". Prisvinneren fra 2004, Wangari Maathai, kaller det "extraordinary" og "wonderful". El-Baradei: "I am full of joy. I could think of noone more deserving.")

Hanssen går av med stil

Jeg har hatt varierende sans for Bjarne Håkon Hanssen. Spesielt affæren med Snåsamannen og oppringningen til en sykehusdirektør for å hjelpe en venn var pinlige.

Men jeg må si at han går av med stil. Til Aftenposten sier han at "Å lyve var kjempeubehagelig".

Det er litt deilig med en politiker som synes det er ubehagelig å lyve. Det er sikkert mange av dem, men det er samtidig tilstrekkelig med løgnmakere (når det gjelder denne type taktiske ting) til at folk har en følelse av at de ikke kan stole på politikere.

Derfor: all ære til Hanssen for måten han går av på. En anelse ekstra spekulasjon tror jeg Stoltenberg tåler helt greit.

Endelig er Kindle her

Dagbladet gjør meg oppmerksom på at Kindle nå skal bli tilgjengelig også for norske brukere.

Kindle er altså lesebrettet som er koblet direkte til Amazons bokhandel, slik at man kan laste ned bøker direkte til lesebrettet. Det er et par hakk mer brukervennlig enn for eksempel den leseren jeg bruker (Sony PRS-505) hvor bøkene må ta turen innom PCen. På den annen side sies det at Kindle er mer bundet opp til Amazon, og den støtter for eksempel ikke epub-formatet.

Personlig er jeg så langt strålende fornøyd med Sony PRS-505. Jeg har riktignok hatt problemer med at den har låst seg et par ganger, men bare når jeg har lest "selvmekkede" dokumenter på flere hundre sider med nyheter fra Aftenposten, med store mengder bilder og lenker. Etter det jeg forstår er det hysterisk mange lenker som gjør at Sonyen får trøbbel.

Bortsett fra det: jeg tar for første gang et kurs hvor jeg kan lese nesten alt av kursmateriale på lesebrettet istedenfor å trykke det ut på papir (se egen blogg om kurset) og jeg leser også for første gang studentenes innleveringer utelukkende på lesebrett. Bare der er det en god del papir spart. Og jeg har sagt opp Aftenposten, fordi jeg får tilstrekkelig med nyheter ved å laste ned nettsidene deres til lesebrettet før jeg setter meg på t-banen om morgenen.

Den eneste detaljen som mangler er å få tilgang til gode norske bøker på elektronisk form. Særlig lang tid kan det ikke ta før løsningen for dette er klar.

Svært ambisiøs homopolitikk i Soria Moria 2

Regjeringen har lagt fram sin politiske plattform, og på området "Homofiles livssituasjon" står følgende formulering:

Regjeringen vil aktivt motarbeide diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Vi vil særlig satse på å bedre livssituasjonen for homofile og lesbiske i ulike livsfaser og som er i miljøer der det fortsatt er en utfordring å stå fram med sin legning. Barn og unge må få vokse opp i fordomsfrie miljøer der ingen føler seg truet, latterliggjort eller usynliggjort på grunnlag av sin seksuelle orientering.

Dette er ekstremt ambisiøst. Hvis regjeringen mener alvor med dette, må det tas store tak for eksempel i skoleverket. I dag er "jævla homse" et utbredt skjellsord i norske skolegårder, og forskning viser at homofile mobbes i langt større grad enn heterofile. Skal man få bukt med dette må sterke tiltak til - og ikke minst må lærerutdanningene ta temaet på alvor. Det er vel rimelig å tro at denne formuleringen fører til at homofile nevnes spesielt i rammeplanene for lærerutdanningen som skrives i disse dager?

En alternativ tolkning er naturligvis at dette bare er løse formuleringer uten forpliktende verdi. Men det vil vi vel ikke tro om våre politikere?

Ukas bilde: Avslappende på Moorea

I 2003 reiste jeg jorda rundt i nesten tre måneder (81 dager, for å være presis, jeg ville jo ikke slå Phileas Fogg...) Det var en kombinert jobb- og feriereise - jeg besøkte lærerutdanninger og kolleger på flere kontinenter, men hadde også rikelig med avbrekk. Kombinasjonen var super - for jeg ville blitt gal hvis jeg skulle reise på egen hånd så lenge uten noen å snakke med, og de faglige delene åpnet for de gode faglige diskusjonene.

Et av de mest vellykkede stoppene var i Fransk Polynesia. Jeg besøkte lærerutdanningen i Papeete (Tahiti), men var også en god del på naboøya Moorea, hvor jeg leide en bungalow, padlet litt i kano, gikk på fotturer til toppen av øya og hadde 100% avkobling. Det var deilig. Bildet er tatt like ved bungalowen.

Det hører med til historien at jeg også hadde et jobbintervju mens jeg var på Moorea. Høgskolen i Oslo ville ha intervju med meg, og innkalte til intervju klokka 12 (midt på dagen Oslo-tid). På Moorea var dette ved midnatt, så jeg sto i en telefonkiosk, i øsende regnvær, med shorts og t-skjorte, i stummende mørke - og gjorde tydeligvis et greit inntrykk. Det er ihvertfall den jobben jeg fortsatt har.

Morsomme sitater 44

"Barn fyller et hjem med fred- når de sover." (Gunilla Dahlgren)

"En lyktestolpe fòr imot bilen og skadet seg på to steder." (Fra skademelding)

"Det blir lettere å tåle at andre har det vondt når du vet at de hadde foretrukket at det var deg." (Nils-Fredrik Nielsen)

Er Snåsamannen ond? Og vi?

Jeg leser et interessant synspunkt i Fri Tankes intervju med Folkehelsas Preben Aavitsland (pdf):

"Altså, Snåsamannen må jo være ganske ond, han. Ja, ond! Dersom han har disse evnene han påstår at han har, og fremdeles ikke har satt seg på et fly til Oslo, og blitt med på morgenvisitten på Rikshospitalet? Men heller sitter der i en bygd i Nord-Trøndelag, og hjelper kun de få som kommer innom? Han må jo reise rundt, og aktivt redde folk!"

Spørsmålet om folks plikt til å gjøre det de kan for å hjelpe hverandre kommer også fram et annet sted i intervjuet: "Enkelte blir provoserte når vi ber dem vaksinere seg for å være med og beskytte andre, da de mener at de ikke skal måtte bære en byrde på vegne av samfunnet. Det er jo trist å registrere."

Dette er jo moralfilosofiske spørsmål. Ingen kan vel være uenig i at dersom Snåsamannen selv tror at han har evner til å helbrede andre, ville det vært hyggelig om han aktivt lette fram de aller sykeste i samfunnet og hjalp dem til å bli friske, heller enn å motta et mer tilfeldig utvalg av henvendelser. Men hvor går grensen mellom dette "ville vært hyggelig" og det å påstå at det er en plikt som man er "ond" hvis man unnlater å gjøre noe med?

Selv om jeg har sans for Aavitslands spissformulering, vil jeg tro at hvis hans ondskapsbegrep skal legges til grunn, er nesten alle nordmenn onde. Hver og en av oss kan redde liv ganske enkelt ved å sende en ekstra hundrelapp eller to til passende hjelpeorganisasjon - og de aller fleste av oss gidder ikke. Kanskje gir vi en tusenlapp eller to i måneden, men vi vet at vi kunne ha gitt mer uten at det ville gått ut over egen liv og helse.

Sannsynligvis vil barn om hundre år lese om oss i historiebøkene og være like uforstående som vi var da vi leste om at rike sørafrikanere klarte å nyte livet sitt mens svarte sørafrikanere levde i fattigdom i townships i nærheten.

Selvmål fra Bøhler og Røberg-Larsen

Arbeiderpartiets Jan Bøhler og Anders Røberg-Larsen scoret et overmåte vakkert selvmål i Akers Avis denne uka.

Bakgrunnen er at Grorud bydel har gått inn for å lage en ny reguleringsplan for det området som blant annet omfatter Grorud idrettsanlegg. Som seg hør og bør har da Byantikvaren gjort arkeologiske utgravninger, blant annet på fotballbanen.

På onsdag rykket Bøhler og Røberg-Larsen ut med sjeldent skarpe ord mot Byantikvaren - de kalte byantikvarens arbeid et "overgrep" mot idrettslaget og nærmiljøet. Dette er ord som normalt brukes om saker av en ganske annen alvorlighetsgrad. Bøhler uttaler til Akers Avis at "Byantikvaren burde aldri fått lov til å begynne på dette uten at finansieringen til å sette anlegget i stand igjen er klar".

I dag presiserer samme avis at det er bydelen, hvor Røberg-Larsen er leder for bydelsutvalget, som har initiert utgravningene ved å sette i gang reguleringsplanen. Røberg-Larsen sier til Akers Avis at han er klar over at det er bydelen som har initiert reguleringsarbeidet, og at det lå inne obligatoriske arkeologiske utgravinger, men "er overrasket over omfanget og hadde ikke trodd at utgravingene skulle være så omfattende som de er". Administrasjonen i bydelen, ved Ole-Jørgen Pettersen, sier klart at det er feil å skylde på Byantikvaren, men han sier likevel at "Men i rutinene sine bør Byantikvaren sørge for at tiltakshaver skjønner konsekvensene. Dette har vært en bratt læringskurve for oss".

Altså: bydelen har først satt i gang en planprosess uten å vite konsekvensene, deretter gått høyt ut på banen med påstander om at Byantikvaren bedriver "overgrep", for deretter å lande på at det er bydelens skyld men at Byantikvaren burde ha drevet med voksenopplæring for å sørge for at bydelen skulle forstå hva den gjør.

Saken oppsummeres greit i billedteksten en faksimile fra onsdagens avis: "Faksimile fra Akers Avis Groruddalen 30/9, der BU-lederen kritiserer Byantikvaren - men i realiteten rammer kritikken ham selv ... viser det seg i ettertid".

Forsåvidt hadde det nesten vært en morsom sak, hvis det ikke var for at denne klønete behandlingen setter idrettslivet i fare og kan koste store beløp for en fattig bydel.

Gratulerer med dagen, Trine!

Venstres 1. nestleder og parlamentariske leder, Trine Skei Grande, fyller 40 år i dag.

Hun ble for alvor kastet inn i storpolitikken da hun i 2001 - som vara for Odd Einar Dørum - ble fast møtende stortingsrepresentant og parlamentarisk leder. I Stortingsvalget nå nettopp ble hun valgt inn for sin tredje periode.

Hun er humørfylt, voldsomt kunnskapsrik og klar og tydelig. Gjennom valgkampen i Oslo Venstre hadde jeg gleden av å møte henne flere ganger, og hun er alltid generøs og positiv.

Gratulerer med dagen!

http://www.flickr.com/photos/norskevenstre/ / CC BY-SA 2.0

Wikipedia
BA: Venstres nye ledere?

Behn og Monsen er på samme nivå

Som alle andre har oppdaget for lengst, har Ari Behn latt seg intervjue av et blad som kalles "Massiv".

Blant annet har han sagt om Nina Karin Monsen (på spørsmålet "Har du drept noen?"):
"Jeg kjørte i sentrum av Oslo en gang i 2005 og plutselig kommer en tettvokst kvinneskikkelse ut i veien mellom to biler. Det er bare så vidt jeg ser henne og hadde jeg vært en dårligere sjåfør hadde hun vært steindød. Jeg hogg inn bremsen. Men først da oppdaget jeg hvem hun var. Nina Karin Monsen, hun hadde på dette tidspunktet slengt med leppa om meg og familien min i lange tider. Da tenkte jeg faen, hadde jeg visst det var henne skulle jeg jaggu ha bremset to sekunder senere. Den sjansen får jeg ikke igjen." (se også VG).

Ikke særlig musikalsk av en person tilknyttet kongehuset å gå ut med et slikt utsagn, nei. Riktignok bør man sikkert tolke det litt forsiktig, som en talemåte for å få fram hvor sterkt Ari Behn mislikte Monsens utsagn om at kongebarna hadde valgt ektefeller "på laveste hylle". (se nedenfor)

Det hadde vært stille om både Behn og Monsen noen dager, men nå fikk begge to oppmerksomhet. Monsen grep anledningen til å komme med et stikk tilbake (i Vårt Land): "han virker veldig ubalansert, så egentlig burde man ikke si noe om ham i det hele tatt". Monsen benekter at hendelsen har skjedd, og påstår at Behn "oppfordrer til bildrap" (TV2).

I sin blogg skriver Vårt Lands Helge Simonnes at denne episoden svekker kongehusets omdømme. Nåvel. At Behn er en løs kanon på dekk er kjent fra før, denne uttalelsen endrer ikke inntrykket særlig. Monsens omdømme svekkes heller ikke nevneverdig - hennes hang til å karakterisere andre mennesker på en negativ måte er også velkjent.

Og slik går nå dagan i de kretser.


(Jeg har funnet fram igjen de sjikanøse uttalelsene til Monsen om Ari Behn og kongehuset, fra Dagbladet i 2004: "Hvorfor velger både Håkon og Märtha partnere på laveste hylle? De fleste mennesker liker å være sammen med noen som kan noe. Er jevnbyrdige både sosialt og utdanningsmessig. Hele kongehuset er blitt en privat affære der den erotiske forelskelsen driver hele styresettet. Jeg syns det er for lite, jeg.")